En uendelig ryddeaksjon

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2019/04/2019-04-25-10.22.55.jpg

Det er nok bare å innrømme det;
Jeg har en del klær. Ganske mange klær vil enkelte hevde.
Personlig mener jeg at det aldri kan bli helt nok. Men det er nå en gang slik at jeg bor i et lite hus uten særlig mye lagerplass. Klesskapet dekker den ene veggen på soverommet. Et enormt stor klesskap sier samboeren. Helt klart i det minste laget for meg alene mener jeg.
De siste månedene har det minste rommet i huset mitt vært fullpakket med kasser, sekker, poser og hauger med ting og tang som vi innser vi må kvitte oss med. Når to godt voksne mennesker flytter sammen, uten noen økning i antall kvadrat å bo, på kan det nemlig bli litt fullt i huset.

Jeg er ikke så veldig flink til å kaste saker og ting. Noe har affeksjonsverdi, andre gjenstander kan jeg kanskje få bruk for senere, – og da er det jo dumt å kvitte meg med dem!
Da prosjektet Inga-rydder-klesskapet startet var jeg ganske optimistisk. Planen var å plassere noe på mørkloftet, levere noe til Fretex, gi bort noe, og selge de fineste og mest unike plaggene. Det tok ikke lang tid før jeg innså at planen måtte endres.
Jeg har aldri vært noen moteløve, men stilen min har endret seg flere ganger, jeg har vært fargerik hippie, vært rock-chick med klær fulle av metallspenner, nagler og kjeder, og akk så mye annet.
I tillegg har ikke minst kroppen min endret seg kraftig siden jeg var ung student. Det er bare å innse at jeg aldri kommer til å få på meg klærne jeg brukte da jeg veide 25 kg mindre enn nå.
Selv om gjensynet med flere plagg ga gode minner måtte jeg også spørre meg selv om hvor mange kasser med gamle klær jeg egentlig kan forsvare å ha stablet unna oppe på mørkloftet? Er det ikke bedre at andre kan få gleden av bruke dem?
Etter hvert ble det sortert med hardere hånd.
Samboeren fikk også streng beskjed om å ta en seriøs ryddeaksjon blant alle sine eiendeler.
Mengden klær fra alle årganger og tidsepoker, – tilbake til tidlig på 90-tallet, – har fått meg til å innse at jobben med å fotografere dem for å legge ut for salg blir enorm.
Garasjesalg blir uaktuelt, garasjen er nemlig ikke stor nok…. Så nå blir det altså låvesalg i stedet.

Vedtaket om låvesalg førte med seg en ryddeaksjon i resten av huset inkludert mørkloftet, – så nå har alt fra brettspill til kosedyr, fra lysestaker til bøker, hatter, pynteting, vesker, filmer og akk så mye mer blitt pakket i kasser og kjørt på Dalalåven Atelier.
nå sitter jeg her på låve-atelieret mitt omgitt av et fullt klesstativ, flere stabler med kasser, poser, og hauger med alt mulig som dekker alt av møbler. Dette kaoset skal jeg da altså jobbe i noen uker nå…. Vi trenger minst 100 kleshengere til, om ikke mer, og aner ikke hvordan vi skal få hengt opp resten av klærne enda, men dette løser seg sikkert etter hvert, – håper jeg.
Det føles litt kaotisk å sitte her på jobb omgitt av kosedyrene Tussi, Tigergutt, Bambi, flere bamser, et uåpnet Zumba-sett som minner meg om min manglende trenings-motivasjon, et uåpnet fancy sjakkspill i glass som minner meg om at både bestefar og pappa i sin tid prøvde å lære meg sjakk, men ga opp.

Jeg er en skikkelig lesehest, mens samboeren er en slik som kjøper bøker, men ikke rekker å lese dem. Jeg leser alltid på en bok, den følger meg overalt til jeg er ferdig. Da starter jeg på en ny. Samboeren har 7-8 påbegynte bøker over alt, både på nattbordet og i bokhylla, men kommer seg ikke gjennom så mange. Sammen har vi mer enn nok bøker til et eget bibliotek. Bare så synd at vi ikke har plass til eget bibliotek. Jeg oppdaget raskt at vi også har mange av de samme bøkene, så neste steg er å gå igjennom bokhyllene og luke ut alt det finnes to av, – i tillegg til de bøkene vi ikke er så glade i. Dette blir hardt for en bokelsker, men det er bare å inne at det må gjøres.
Jeg kjenner jeg gruer meg, så det ligger an til at jeg må love meg selv en belønning når det er unnagjort, forhåpentligvis i kveld, eller i hvert fall i løpet av denne uka.
Helga 10.-12.mai blir det storstilt låvesalg, så da MÅ alt være ferdig ryddet. Vi håper mange kommer innom, selv gleder jeg meg mest til alt er over og jeg får mere plass både hjemme og på jobb!

Foto øverst; et lite hjørne av «kontoret» mitt på låven for tida…..

meg iført en høyt elsket tweed-drakt som dessverre ikke passer lengre
Meg iført en av kjolene som jeg nå håper noen andre kan få gleden av

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.