Tidligere i uka oppdaget jeg at jeg er omgitt av hardbarka kriminelle. Frekke tyver som stjeler igjen og igjen, som står i fare for å bli vanekriminelle.
Tyvegodset det er snakk om er verken kostbart eller lett å omsette i raske kontanter, så her er det antagelig motivet spenning og kanskje litt konkurranse-instinkt. Stjeling bare fordi det er gøy.
Som barn var jeg medlem av Mikke Mus Detektiv Klubb. Jeg elsket spenningen ved å prøve løse de månedlige krimgåtene i bladet. Senere leste jeg alle bøkene om Sherlock Holmes, og alt av Agatha Christie. Jeg har besøkt Sherlock Holmes Museet i London 5-6 ganger.
Nå så jeg endelig mitt snitt til litt ekte detektivarbeid i reneste Miss Marple-stil. Jeg kastet meg umiddelbart over oppgaven med å løse dette lokale mysteriet!
Jeg startet med inngående samtaler med flere i nabolaget, og følte tidlig at jeg fikk kjeltringene i kikkerten. Det jeg manglet nå var håndfast bevis. De mistenkte er unge voksne, og tyveriene begås stort sett på sen kveld og natt.
Tyvegodset er noen strikkede småfugler som vanligvis henger i en fin gadd utenfor kontoret til firmaet iTrollheimen. Dette er omtrent 50 meter unna atelieret mitt, på andre siden av hovedveien. Småfuglene begynte å dukke opp over alt utenfor her. Jeg kjente dem umiddelbart igjen, da de virkelig er forseggjorte, det er en av hver fugletype.
Jeg innser at jeg kan høres noe forutinntatt ut, men mistanken falt ganske raskt på min kjekke nabo og faste gjest her på jobb; atelierpusen Pusur. Katter er jo ivrige fuglejegere, og Pusur er en leken ung mann.
Det største beviset i mine øyne var at jeg hadde fått daglige oppdateringer om at Pusur ble selskapssyk og furten da jeg var bortreist i jobbsammenheng. Menneskene hans var på hyttetur og jeg var på Geilo med en kunstutstilling. I ren desperasjon og ensomhet endte Pusur opp med å dra på daglige kontorbesøk hos iTrollheimen. Jeg mistenker at han oppdaget gadden med alle de fine småfuglene på et av disse besøkene.
Etter å ha sporet opp en strikket dompap og kjøttmeis følte jeg det var på tide å konfrontere synderen. Jeg tok med meg bevismaterialet og dro på besøk til Pusur. Jeg må innrømme at jeg ikke fikk så mye respons, han gikk med på å fotograferes med beviset, men ellers bare glippet han med øynene, lekte litt med fuglene og skjønte ikke helt hva jeg maset om.
Jeg dro deretter og hengte dompapen og kjøttmeisen på plass. Eierne av gadden kunne bekrefte at det skulle ha vært 6 fugler i treet, men det var kun 2 som hang igjen der i går – ei linerle og ei skjære.
Da jeg ankom jobb i dag tidlig kikket jeg over mot andre sida av veien, dompapen skulle ha vært lett å se, men da jeg ikke så noe rødt stakk jeg bortom. Nå var det kun skjæra som hang igjen, de andre tre var borte! Linerla dukket så opp utenfor Dalalåven Atelier. Men dompapen og kjøttmeisen var som sunket i jorda.
Det var på tide å gå hardere til verks!
Hjernen gikk på høygir, kjenner jeg noen med viltkamera? Bør jeg investere i viltkamera? Bør jeg sitte vakt ei hel natt for å se synderne i aksjon? Hvor langt bør jeg gå? Bør jeg anskaffe meg slik Sherlock Holmes hatt og forstørrelsesglass?
Flere av naboene kunne rapportere om mye bråk i tidlige morgentimer, men bråkebøttene var noen skjærer. Et sidespor jeg valgte å ikke forfølge.
Men så løste det hele seg.
Pusur har en bror som heter Lakris. Lakris bor i et hus på baksiden av Dalalåven. Han er en mer tilbakeholden type så jeg kjenner ham ikke så godt. Lakris sin matmor hadde våknet opp til to fugler på soverommet sitt i dag, en av dem i senga. Heldigvis var ikke fuglene av den levende og flaksende typen, men strikket!
Det viser seg at den godeste Lakris ikke er så uskyldig som jeg alltid har trodd, han har visst flere ganger stjålet Pusur sine katteleker og tatt med hjem. Lakris er en meget spretten og akrobatisk ung pus, noe jeg kan bekrefte siden den linerla hang høyt oppe på en tynn grein.
Jeg er nå usikker på om jeg skal flytte all min mistanke over på Lakris?
Eller er dette godt utført samarbeid der de to (småkriminelle) pusebrødrene hjelper hverandre? Jeg stemmer litt for det siste, og tror skjærene prøvde å varsle nabolaget om tyveriet i de tidlige morgentimene, dessverre uten helt å bli forstått.
En god fuglejeger trenger godt syn. Jeg kjenner mennesker med både grå stær og grønn stær. Er det slik at Lakris og Pusur lider av gul kjøttmeis og rød dompap? Fuglene de fanger er jo av den rolige sorten, og ikke noe stort påfyll til dietten.
En rødstrupe og blåmeis er fortsatt savnet, hvis du har sett noe til dem vet du nå hvor de hører hjemme!
