Ferie-mareritt

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2017/05/Sand-Between-Our-Toes.jpg

Den aller verste typen ferie jeg kan tenke meg er den typen som tilbringes på en strand eller ved et basseng. Et slikt sted der det er mange faste gjester som kommer tilbake år etter år. Personalet briljerer gjerne med at de snakker litt svensk. Jeg tenker på et slikt sted der spisestedene serverer mat som antagelig skal få deg til å føle deg som hjemme, – slik at kundene skal slippe å smake på ukjent lokal mat. I nærheten finner man garantert også en fotballpub med storskjerm, der solbrente turister gjerne synger fotballsanger etter noen pils.
Jeg vet at dette er drømmeferien for mange.
Basert på egne erfaringer fra slike steder kan jeg love deg at jeg hadde gått på veggen og fantasert om å komme meg hjem snarest mulig etter kort tid.

Noen venner av meg drar jevnlig på ferie sammen. Dette er 2 familier som koser seg på ferie sammen. Jeg er veldig glad i å tilbringe tid sammen med dem, men har også uttalt flere ganger at jeg er veldig glad for at de aldri inviterer meg med på disse ferieturene sine! Både de og jeg vet at det aldri hadde gått bra.

Altså, – en uke eller to på en masete strand eller ved et bråkete basseng, uten å oppleve noe mer. Jeg hadde garantert blitt tussete allerede på dag to.
Hvis jeg kun skal ligge i sola så har jeg da en koselig hage her hjemme. Her har jeg i tillegg behagelige hagemøbler, en kosete katt, kort vei til kjøkken med forfriskninger, og ca 2 min på sykkel til et fint badevann, der man også kan få kjøpt seg is.
Når jeg reiser vil jeg se og oppleve noe. Jeg vil se lokale attraksjoner, gå på galleri og museum. Nyte lokal mat og vin på små koselige restauranter.

Mange av de mest spesielle reiseopplevelsene mine har jeg faktisk hatt når jeg har reist alene.
Som da jeg flyktet inn på en restaurant i New York for å komme meg unna bitende kulde og plaskregn. Det var kun var en annen kunde der inne. Det endte med at to av servitørene satte seg ned ved bordet mitt og spiste sammen med meg. Neste dag kom flere av dem på åpningen av kunstutstillingen min. Han ene var fra Puerto Rico, så etter kunstutstillingen tok de meg med til et uforglemmelig salsa-sted (for øvrig i et område hvor jeg neppe hadde turt å gå alene). Der var det live salsa-musikk, og vi spiste fantastisk mat og danset salsa til sent på natt. Jeg var den eneste hvite personen der.
Dagen etter det igjen ble jeg invitert med til et sted der de hadde hobbykvelder for voksne, folk satt ved langbord og laget mosaikk, keramikk, støpte gipsfigurer, tegnet og malte. Jeg endte som kunstlærer for en gjeng ukjente fra New York den kvelden! Jeg rakk også å lage en liten skulptur til meg selv som minne om opplevelsen.

Da jeg var i Rio de Janeiro ble jeg invitert med på bursdag til noen jeg aldri hadde møtt. Der lærte jeg både at det er uhøflig å ankomme presis og fikk oppleve den helt fantastiske gjestfriheten de har i Brasil. Ingen snakket engelsk, og jeg kan ikke portugisisk, men i løpet av den kvelden fikk jeg likevel mange nye venner.
Jeg har fått nye venner mens jeg har tuslet rundt på galleri eller museum, mens jeg har spist alene på restauranter, mens jeg har ventet på flyplasser også faktisk. Erfaringsmessig skjer ikke slikt like lett når man reiser sammen med noen.

Sommeren er høysesong for min del, så det blir neppe noen ferie i år heller. Men man kan rekke mye selv om man jobber. Planene mine for sommeren består av fjellturer med gode venner, og sikkert noen hytteturer. Det blir nok også noen spontane pikniker med gode venner på finværsdager, grilling i hagen, og noen svømmeturer på Tjønna. Jeg gleder meg faktisk allerede jeg!

 

Bildet øverst er et av mine maleri; «Sand Between Our Toes», olje på lerret av Inga Dalsegg