Hvor går grensen for hva som er usømmelig?
Hva tåler vi å se uten å føle ubehag?
Da jeg var ungdom badet og solte jeg meg toppløs både her hjemme i Norge og på ferie i utlandet. Det var ingen som reagerte, dette var et fullstendig normalt syn. Når jeg dro på stranda sammen med klassevenninner på videregående var vi alle toppløse.
Den første gangen jeg opplevde at noen reagerte var da jeg møtte noen amerikanere i Hellas sommeren 1995. De var sjokkerte, stirret åpenlyst og greide ikke forstå at toppløs soling var tillatt. Det jeg hadde ansett som fullstendig naturlig og hverdagslig ble brått oppfattet som noe man kun opplevde på strippeklubber.
Til tross for at jeg nå bruker litt mer klær når jeg soler meg og bader enn den gang da synes jeg fremdeles pupper er fullstendig harmløst.
Slik er det tydeligvis ikke over alt.
Kjæresten ble nylig ferdig med et maleri som jeg synes er helt fantastisk. Det er humoristisk, fantasifullt, og fullt av artige detaljer. Et slikt bilde som får meg i godt humør.
Da han delte det på en internasjonal kunstside på sosiale medier fikk han raskt respons. Bare ikke den typen reaksjon vi forventet.
Han fikk kommentarer om at slike usømmeligheter burde han holde for seg selv og ikke dele offentlig. Mange skrev at de syntes bildet var sykt, fikk dem til å føle avsky og at de faktisk ble kvalme av å se på det! Kvalme!
Jeg følte omtrent at haka mi datt ned på gulvet da jeg leste dette.
Motivet er noe så uskyldig som livlige kvinner som lener seg ut av vinduet, prater og skjenker vin til naboen. Der jeg ser vennskap, gode naboer, latter, skravling, sol, sommer, fargerike blomster, katter og vin ser altså andre noe som er ekkelt og gir dem lyst til å spy.
Jeg lo for meg selv da jeg så ei dame som sender vinflasker til naboen via vaskesnoren – der det også henger en bikini til tørk.
Mens andre da i stedet hengte seg opp i at disse damene er nakne. Her er det ingen posering, ingen perfekte kropper, de er avslappede og du ser heller ikke noe mer enn litt pupper og en rumpe.
Hvordan kan noen bli fysisk kvalme av et slikt maleri? Hvordan er det mulig å la seg provosere av noe så uskyldig og morsomt? Dette er et humoristisk maleri, milevis unna pornografi.
Kjæresten har vokst opp i et veldig konservativt Sør-Afrika der man ikke kunne regne med å se pupper før man forlovet eller giftet seg. En mildt sagt enorm kontrast til min generasjon her i Norge som vokste opp med Trond Viggo og «Kroppen vår» på Barne-TV.
Reaksjonene i kommentarfeltet fikk meg til å huske den gangen jeg fikk besøk av en gjeng fra Texas. De hadde startet Norgesferien i Oslo der de besøkte Vigelandsparken. Flere av dem var fremdeles opprørte da de kom hit til Trøndelag. De ble støtt av nakenheten. En av jentene sa hun syntes bare det var ekkelt, hun visste ikke hvor hun skulle se, og så la hun til;
– I have never seen so many penises in my life!
Mitt svar var at da bør hun i hvert fall aldri dra til Roma og Vatikanet, der er det langt flere!
Jeg håper inderlig at vi aldri havner i et samfunn der noen beordrer fikenblad og lendekleder på skulpturene i Vigelandsparken på samme vis som flere av pavene i Roma gjorde med kunsten i Italia i sin tid.
Øverst foto av maleriet «Love thy neighbour» av Ronald West, som da oppfattes som kvalmende av enkelte