Det å lære seg norsk som voksen kan umulig være lett. Vi har utallige dialekter og to målformer.
I et forsøk på å hjelpe kjæresten fra Sør-Afrika med å lære seg norsk i sommer fant jeg frem mine bildebøker fra barndommen.
Boka Huset mitt slo meg umiddelbart som meget lovende. Her kan han finne massevis av nyttige ord og enkle setninger tenkte jeg.
Etter å ha startet med å peke på tak, dør, vindu, trapp og balkong på et finere herskapshus bladde vi om og fant iglo, husbåt, trehus og en middelalderborg.
Kanskje ikke helt de ordene han vil få bruk for først?
Jeg vokste opp med denne boka, og kjenner nå at dette muligens kan forklare noe. Jeg er kanskje ikke så positiv til mer enn ei helg i iglo, men hadde ikke sagt nei takk til lengre opphold i verken herskapshus, middelalderborg, trehus eller husbåt.
Det ble hakket mer nyttig igjen da vi bladde videre og kom til På kjøkkenet der han fikk muligheten til å peke på kasserolle, vannkran, melk og tekanne. Boka bærer noe preg av tiden den ble laget i, da noe av det viktigste på kjøkkenet tydeligvis er hermetikkåpner. Denne er stor og rød og montert på veggen over en vaskemaskin full av klær. Jo da, på kjøkkenet.
Men slik ellers var boka riktig så fin den, og jeg husket overraskende mange av bildene, inkludert grisene som baker pepperkaker og elefanten i badekaret. Jeg fikk da også lære at badekar er bad på afrikaans, og håndduk er handdoek. Det er mange likheter mellom språkene våre.
Neste bok het På bondegården, boka viser at det er store forskjeller på by og land. På gården har de nemlig vindmølle og brønn. Fra brønnen får vi godt og kaldt vann står det.
Mens det da var alle fasiliteter på kjøkkenet og badet i forrige bok – det huset kan umulig ha vært på bygda innser jeg nå.
Men boka inneholdt mange nyttige ord på dyr, grønnsaker og årstider.
Navn på dyr førte samtalen inn på ord for grupper med dyr. Engelsk har helt fantastiske ord for akkurat det. Ord jeg virkelig savner på norsk, det nærmeste vi kommer er ord som bøling, stim, sverm og koloni. Helt greie ord, men ikke så fargerike og morsomme.
En flokk med kråker kalles på engelsk a murder of crows. Altså et mord av kråker.
Mens en gruppe med hai heter a shiver of sharks. Dette er ikke fordi man skjelver av frykt ved synet av dem. Ordet shive betyr en skive eller å skjære, som beskriver måten haier skjærer gjennom vannet på.
Blant mine favoritter er dog en flokk med flamingo som heter a flamboyance of flamingos. Flamboyant er kanskje ikke et veldig norsk ord, men skal man kun bruke et ord for å beskrive flamingo er nok flamboyant det mest beskrivende.
En flokk med gribber som verken flyr eller spiser kalles en komité, mens en gruppe gribber som spiser på et dødt kadaver kalles en likvake. De som fant opp disse ordene hadde helt klart humor.
For meg er disse ordene noe av de mest sjarmerende raritetene i det engelske språket. De fleste av dem har sin opprinnelse i middelalderske håndbøker som hadde som formål å utdanne adelen. Da er det nesten ekstra fascinerende at så mange av dem fortsatt er i bruk i dag.
Jeg stemmer for å overføre noen av disse uttrykkene til norsk!
Øverst foto av bildebøkene mine