«Hvor gamle er dere egentlig?» spurte mamma leende her om dagen.
Foranledningen til spørsmålet var at jeg hadde informert om at jeg skulle bort til en venninne den kvelden. For å ha navnefest for katten hennes.
Navnefest for katt? tenker du kanskje nå. Vel, slikt noe har i grunnen blitt en tradisjon for oss, – så rart det nå enn høres ut. Det hele startet for omtrent 30 år siden.
Da jeg var i 11-12-års alderen fikk tanten til min venninne Stine en valp. Vi var 4 jenter som da raskt vedtok at vi naturligvis måtte ha dåp for valpen Pia.
Hunden ble iført en ærverdig gammel dåpskjole. Hundeieren, Tante Britt, stilte med lokaler og disket opp med vafler, gele med kakelys og champagnebrus.
Vi fire jentene; Stine, Midrid, min tvillingsøster Elin og jeg stilte all i vår fineste stas. Med moten på 80-tallet betydde det at vi alle hadde hvite skjorter, skjørt, og enten skinnslips eller tversoversløyfe. Stine stilte i tillegg med skjørt rundt halsen som kjortel og en halv fotball på hodet, hun var prest og hadde skrevet tale.
I løpet av de 30 årene siden denne dagen har mye skjedd. En av oss har gått bort, og jeg har ikke alltid hatt like mye kontakt med de andre to. Studier og jobb har ført oss langt unna hverandre både geografisk og interessemessig i perioder.
Slik er det med vennskap. Noen venner vokser man fra, mens med andre kan man treffes etter flere års fravær og fremdeles ha samme kjemi som da man møttes daglig.
Men til tross for mange ulikheter, forskjellige interesser, jobber og livssituasjoner så har vi tre fremdeles den samme entusiasmen og gleden over rare og morsomme begivenheter. Da Mildrid fikk katt for 5 år siden ble det raskt vedtatt at det hadde vært alt for få feiringer av kjæledyr de siste 25 årene. Jeg tok gladelig over seremoni-ansvaret, så dermed ble det navnefest i stedet for dåp.
Etter det var det gjort, – så siden har det blitt både bursdagsfeiring for katt og gravøl for ku (kua Inga faktisk). Kua Inga var for øvrig oppkalt etter meg, og måtte bøte med livet da hun «valgte» å forbli barnløs. Jeg stilte i fotsid svart fløyelskjole og poserte sammen med min navnesøster i fjøset. Bonden selv syntes nok vi overdramatiserte det hele litt vel mye.
Denne uka her ble det nok en katte-navnefest. Vi var 3 voksne, 5 barn og 2 katter. Det er mulig vi 3 voksne var de mest ivrige og entusiastiske. Som seg hør og bør var vi alle pyntet. I stedet for blå skinnslips og tversoversløyfer gikk det i høye hæler, paljetter, glitter og stas denne gangen. Bordet var stilfullt dekket og det ble servert både pizza og kake pyntet med katt.
Navnepusebarna ble pyntet i henholdsvis blondegardin og kappe med rosa glitrende steiner og englevinger, og seremonien startet med musikk fra Disney-klassikeren Aristokattene.
Jeg mistenker sterkt at i hvert fall et av de fem barna kommer til å føre tradisjonen med seremonier og bursdagsfeiringer for kjæledyr videre.
Man har som kjent ikke mer moro enn man lager selv, og vi har det veldig gøy når vi styrer med slikt som dette! For min egen del må jeg i tillegg si at jeg føler meg utrolig heldig som har slike venner som disse to.
Min kjære katt Frøya fyller 16 år nå i september, vi to har i hovedsak feiret bursdagen hennes i rolige former. Serveringen har bestått av torsk og litt yoghurt naturell, – jeg får dog litt mer tilbehør til maten enn Frøya. Det er mulig vi må slå til med noe litt større i år, selv om det ikke akkurat er noen runddag. Får ta en prat med henne om det tenker jeg, hun er jo en pensjonistpus og har ganske sterke meninger om hva hun vil og ikke vil.
