Alder er en merkelig greie.
I min barndoms univers var alle som var gamle nok til å kunne være besteforeldre eller oldeforeldre gamle mennesker.
Jeg levde i den tro at ingen bestemødre eller oldemødre ønsket å bruke tiden sin til annet enn å strikke, lage mat og holde på med hagearbeid. Variasjonene innenfor dette var minimale i min barndoms univers. Jeg hadde for eksempel en gammeltante som foretrakk hekling fremfor strikking og en bestemor som var mer ivrig med potteplanter enn med hagearbeid. Men større sprik enn som så var det altså ikke i mine øyne den gang.
De gamle mennene i min barndoms univers likte å holde på med ved, bærplukking, bil og å legge kabal.
Kryssord, Kamferdrops, Knott og gammeldans var noe alle gamle mennesker likte uansett kjønn. Og de hadde spasersko.
De eldre damene satt alle med hårruller i håret innimellom. Mens mannfolkene gjerne brukte bukseseler og helsetrøye. Mennene gikk aldri ut uten hatt, og på fjelltur var de iført nikkers. Min morfar var alltid solbrun midt på leggene og fra albuene og ned. Han var nemlig en ivrig bærplukker og tilbragte utallige timer på fjellet iført støvler og nikkers, og med opprullede skjorteermer.
Mine foreldre ble besteforeldre da de var henholdsvis 41 og 42 år. Jeg er nå 48 og har innsett at jeg ifølge reglene i min barndoms univers har blitt en gammel dame. Til tross for dette verken strikker eller hekler jeg, og jeg eier virkelig ikke grønne fingre. I hagen min vokser blomster og ugress i fri dressur, og det hender gresset blir så langt at jeg burde investere i ljå. Kryssord løser jeg kun når jeg er på hytta.
I motsatt ende av skalaen må jeg innrømme at jeg liker å lage mat. Jeg rører syltetøy, koker gele og har forbud mot alt av halvfabrikat og ferdigmat på mitt kjøkken. I tillegg går jeg alltid i kjole eller skjørt, og selv om de ikke brukes ofte så har jeg faktisk både hårruller og krølltang.
Jeg synes egentlig ikke at foreldrene mine er gamle selv om de er i 70-årene. De er aktive og reiser på ferieturer til nye spennende steder langt oftere enn meg. Jeg må riktignok hjelpe dem med et og annet på teknologifronten innimellom, men de er milevis unna slik jeg husker mine egne oldeforeldre.
Apropos reising; jeg glemmer aldri da jeg fortalte min farmor at jeg skulle besøke slekta i USA. Huff og huff sa hun. Hun kunne ikke forstå at jeg ville ut og reise slik. Lange turer til andre land der det ikke gikk an å forstå hva folk sa!
Nei farmor var glad hun slapp noen amerikareise. Ikke det, hun reiste da litt som ung hun også. Hun tok nemlig «Ørabussen» av og til. For de som ikke er lokale var dette bussen til sentrum i kommunen, en busstur på omtrent 2 mil.
I min barndoms univers badet den eldre garde her i bygda «østom Tjønna» mens vi barna tilbragte hele dagene på badeplassen på motsatt side. Modige tenåringer svømte over.
Nå er jeg selv en av dem som gjerne sykler rundt for å bade på den roligere siden. Vi er en gjeng badenymfer som møtes der. Flere av oss har innsett at vi har blitt de gamle damene som foretrekker å bade østom Tjønna. Som barn tror jeg ikke at jeg så noen forskjell på middelaldrende og gammel, nå derimot innrømmer jeg glatt at jeg foretrekker førstnevnte kategori.
Men i motsetning til de som badet der i min barndoms univers så er vi i badegjengen min spreke nok til at vi svømmer over så ofte vi kan. Akkurat det har jeg tenkt å fortsette med så lenge jeg greier.
Mine bestemødre og de andre eldre damene hadde ofte med seg kurv med niste, saftflaske og termos. Alle typer tur som involverte mat var stor stas i min barndom – uansett om det var biltur, fjelltur, skitur eller østom Tjønna på bading.
Jeg elsker fremdeles mat på tur, jeg fyller nok piknikkurven min med litt mer variert mat enn de gjorde, men konseptet er uansett det samme – og like koselig.
Nå ser det ut til at sommeren endelig kommer også hit, da håper jeg på svømmetur over Tjønna med piknik snarest mulig.
Mye har kanskje endret seg siden barndommen, og jeg er rimelig sikker på at jeg aldri kommer til å kjøpe meg kamferdrops.
Men en dag med sol, varme, bading og piknik i godt selskap er fremdeles perfekt sommerlykke også for en middelaldrende badenymfe.
Bildet øverst er av min farmor Eli med min tante Else Nina foran seg, oldemor, og så min gammeltante Mathea med kaktusen i hendene. Bildet er fra 1969 og et typisk eksempel på hvordan «alle» gamle damer så ut i min barndoms univers. (og ja, den poseringa med kaktus har jeg undret meg over av og til!)
