Godt med alt som er unnagjort?

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2018/11/2018-11-08-07.34.40.jpg

I familien min er vi gode på å være ute i «rett tid» som vi kaller det.
I går, – onsdag 7.november, feiret vi farsdag.
Greit å ha det unnagjort liksom.
Vi kombinerte det for øvrig med en liten forsmak på jula, så til farsdagsmiddagen benyttet vi anledningen til å smake på årets første juleøl.

Vi er en effektiv gjeng i familien Dalsegg. Vi sitter ikke og tenker alt som skulle eller burde ha vært gjort, vi bare gjør det.
Apropos det så kan jeg jo nevne at på søndag laget jeg ferdig forretten til bursdagen min.
6 uker før tida, – og nei, jeg skal ikke feire før tida.
Men jeg jobber 7 dager i uka i hele november og desember, med både helgeåpent, kveldsåpent og masse messer. Den første fridagen min er 1.juledag. Da er det praktisk at i hvert fall en av de 3 rettene jeg skal kokkelere til gjestene mine i midten av desember er ferdiglaget, greit å bare få det unnagjort.

All denne jobbinga på helg er årsaken til at vi også flytta farsdagen, – det å finne en dato som passer både meg og pappa krever vanligvis en del planlegging. Det er noen år siden sist vi feira farsdag når det er farsdag!

Personlig har jeg aldri skjønt alle som bare sitter og snakker om alt de burde ha gjort, kunne ha gjort, skulle ha gjort, og alt de har dårlig samvittighet for at de ikke har gjort….
Jeg blir stressa bare av å høre på! Og så får jeg litt lyst til å filleriste dem og spørre om hvorfor de ikke bare kommer seg opp av godstolen og GJØR noe med det?! Hva er problemet?
Jeg er generelt dårlig på å slappe av hvis jeg vet det er noe som må gjøres, da er det mye bedre å skride til verket, gjøre det unna, og så kunne sette meg ned med en kopp te, en god bok, og en kosete katt og nyte at NÅ kan jeg slappe av med god samvittighet.

Men selv om jeg er oppvokst i en effektiv familie er jeg god på å utsette støvtørking, vindusvask, trimming og slikt, – fordi det generelt aldri virkelig haster.

Men uansett hva slags oppgave det er snakk om, om det er jobbrelatert eller ei, så har jeg et enkelt system, – jeg jobber best når jeg får belønning.
Belønningen trenger ikke være stor, det kan være at jeg får ikke hente meg en kopp te, eller spise lunsj/middag før dette er unnagjort.
Er det snakk om store arbeidsoppgaver setter jeg meg alltid delmål.
Jeg skal ha skrevet x antall sider, eller ha malt ferdig en hånd på et maleri, lagt gulv til en bestemt plass osv. Etter det får jeg gå meg en tur, spise noen kjeks, lese litt i ei bok eller hva det nå er.
Enkelte ganger er det naturligvis på plass med større belønninger.
Belønning fungerer bra på barn og dyr, men også på oss voksne mennesker spør du meg.

Jeg synes desember er en genial måned slik sett. Mange husker sikkert hvordan det var å våkne spent den 1.desember for så å hoppe ut av senga og ivrig løpe dit adventskalenderen hang?
Vel, jeg er fremdeles der. Med kroniske søvnproblemer og hardt arbeidspress i desember er jeg ikke alltid like motivert til å stå opp tidlig i vintermørket. For meg hjelper det da fremdeles å vite at det henger en kalender på veggen på kjøkkenet, – selv om belønningen for min del da kun er å finne fine bilder bak lukene.
Under farsdagsfeiringen i går overrasket mamma både meg og storesøster med hver vår fine gammeldagse adventskalender, – med nydelige bilder og glitter!
Den er allerede opphengt på kjøkkenet, og jeg gleder meg allerede nå til 1.desember!

Detalj fra årets adventskalender
Årets første juleøl ble testet under farsdagsmiddagen