Jeg liker den varmende vårsola og årets første blomster.
Jeg storkoser meg med svømmeturer og pikniker om sommeren.
Jeg elsker høstens gnistrende farger og fjellturer over frossen myr i frisk høstluft.
Jeg synes det er magisk når vintersola får snøen til å gnistre som diamanter og fryder meg når jeg suser nedover bakkene på spark.
For meg har alle de fire årstidene sin sjarm. Men vinter uten snø – når det kun er vått og grått i vintermånedene – kvalifiserer ikke som vinter i mine øyne. Jeg har bodd ved kysten og jeg har bodd i England, jeg følte ikke det var vinter der. Vannrett regn gir meg virkelig ingen vinterglede. Det er bare surt, kaldt og depressivt.
I år startet jeg spark-sesongen i midten av november. Her i Rindal er det helt normalt med godt sparkføre 5 måneder av året. For meg er det lettere å sparke eller sykle enn det er å gå, så jeg setter stor pris på at de kun strør halve gangveien her på sentrum. Tenk så heldig jeg er som bor et sted med egen sparksone!
Når det er kaldt nok er det også ypperlig skiføre for de som ikke vil ha så høy fart. Jeg bedriver litt ski-opplæring av sørafrikaneren i huset, og han er strålende fornøyd med at det går litt saktere i nedoverbakkene. Han ble faktisk så fornøyd at han masa seg til skitur i -22c. Det ga gode muligheter til å få øve på både fiskebein og ploging uten at det var for folksomt.
Jeg innrømmer gjerne at jeg aldri hadde trodd jeg ville se noen omfavne det å måke snø med en slik entusiasme som det jeg har sett her i vinter. Sørafrikaneren jubler altså for hvert snøfnugg. Snømåking og skiturer er gratis trim må vite. For han som kommer fra et land med så mye kriminalitet at bare det å gå seg en tur kan bety fare for eget liv blir det mye bilkjøring.
Han synes dermed det er helt fantastisk at norske vintre byr på gratis trening i form av snømåking slik rett utenfor egen husdør i stedet for å måtte betale for å gå på helsestudio for å forbrenne kalorier. Gratis trim helt uten rushtrafikk eller fare for å bli knivstukket og skutt.
Mannen er genuint så begeistret for dette lokale trim-tilbudet at han en dag måkte snø både her hjemme, foran atelieret mitt, hos mine foreldre, og så hos naboen min. Han hadde i tillegg slept med seg snøskuffa opp til min søster for å måke der, men returnerte skuffet da hun har brøyter som tar unna snøen helt inntil døra.
Jeg personlig setter mest pris på lekemulighetene vinteren byr på. På søndag dro vi til min venninne Stine på snøhule-graving. Jeg blir virkelig aldri for gammel til å leke i snøen, jeg fryder meg og blir nok mer ivrig enn de fleste barn. I dette tilfellet var det dog ingen barn til stede, kun 3 stk 50-åringer. Jeg ble så ivrig at jeg omtrent måtte tvinges til å stoppe gravearbeidet, resultatet ble en snøhule stor nok til at vi kunne stå oppreist inne i den.
Vi avsluttet med å kose oss med kakao og boller servert inne i snøhula – det er virkelig vinyterlykke det!
Stine og jeg følte at vi gikk i barndommen mens Ronald kikket storøyd rundt seg og utbrøt;
– Dette er såååå eksotisk!
Vinteren kan virkelig romme magiske øyeblikk for voksne også!
Dersom du vel å ikkje
gleda deg over snøen,
vil du ha mindre glede i livet,
men same mengde snø.
(Voss Lyrikklag)
øverst foto av sørafrikaner som gleder seg over gratis trim
