Gresskarlykke eller gresskargalskap?

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2019/10/Inga-Titi-Tonto.jpg

I snart en uke har penslene mine ligget urørt ved staffeliet, de har som vanlig en liten pause nå i slutten av oktober. Straks de første gresskarene er tilgjengelige i butikkene er det nemlig jubel her hos meg.

Jeg er fullstendig klar over at mange synes det å skjære ut gresskarlykter er barnslig og dumt, og ikke minst bortkastet tid. Jeg har også full forståelse for at enkelte synes dette er en litt sær og merkelig hobby. Men for meg er dette rett og slett som høstens variant av juleverksted.
Jeg storkoser meg de få dagene i året det er mulig å få kjøpt gresskar her til lands. De siste årene har jeg også kjørt helt til en gresskargård på Frosta for å dra på gresskar-shopping.

For meg er det stor stas å velge det riktige gresskaret, for så å finne ut hva eller hvem som skal skjæres frem i overflaten. Når avgjørelsen er tatt og jeg sitter der med et stort gresskar i fanget, gresskarinnmat opp til albuene, gresskarskall i håret, små gresskarbiter over hele gulvet, et arsenal med små spesialkniver, og gjerne en stor kopp med te, (som ofte har en tendens til å bli kald fordi jeg glemmer å drikke av den når jeg er så fokusert), – vel da er jeg rett og slett helt borte for omverdenen. Gresskarlykke kaller jeg det.

Der og da tenker hjernen min kun på lys, skygge, farger, kontraster, og hvordan jeg kan få dette gresskaret til å bli det eller den jeg vil. I dag ble middagen 4 timer forsinket fordi jeg bare MÅTTE få ferdig Frankensteins monster først. Gresskar-varianten naturligvis.

Jeg er veldig glad i å legge puslespill, gi meg mange biter og et avansert motiv med masse variasjon. Da går jeg helt inn i min egen boble og tenker kun på farger, mønstre, fasong, hvor kan denne biten passe? Hva er egentlig dette? Til min puslespill-venninne Stines store frustrasjon kommenterer jeg også gjerne de fleste bitene som legges underveis. Sjakk har jo blitt en stor tv-sport med kommentatorer har jeg forstått, – hvis noen vurderer å arrangere puslespill-mesterskap stiller jeg meg entusiastisk til disposisjon som kommentator.
Det fine med slike aktiviteter er at jeg automatisk glemme alt av stress og mas, store avgjørelser som burde vært tatt, alt som skulle vært gjort, alt fra generelle hverdagsproblemer til eventuelle høstdepresjoner og hva det enn måtte være.

For meg fungerer puslespill og gresskar ganske likt slik. Jeg blir så oppslukt at alt annet må vike. Det er nesten som meditasjon eller terapi. Tenk om leger kunne skrive ut resept på bøker, fjellturer, puslespill, gresskar og malende katt i fanget?

Gresskarsesongen er rimelig kort her i det kalde nord, så det gjelder å utnytte tiden maksimalt for en gresskarentusiast. I flere år nå har jeg holdt gresskarlykt-verksted, en utrolig morsom jobb, og en ypperlig måte å spre gresskarglede på.
Jeg trodde jeg var omtrent over-booket med oppdrag i gresskar-sesongen i år, men når God Morgen Norge på TV2 tok kontakt på onsdag og ville ha meg til å komme til Oslo for å skjære ut gresskarlykt på direktesendt TV allerede på fredag måtte jeg bare finne plass til en Oslo-tur i det hektiske tidsskjemaet mitt. Det går greit å ha det hektisk i perioder når det er så gøy på jobb!

Når oktober er over er det bare å glede seg til desember, for da har jeg en årlig Pepperkakebyggverkbakedag. Da samles en stor gjeng hos meg, for å være kreative og leke oss med pepperkakedeig. Vi har laget alt fra vikingeskip med vikingelandsby, pyramider med sarkofag, kamelkaravane og Nilen full av krokodiller, iglooer med kajakk og eskimoer med hundespann utenfor, Colosseum med gladiatorer og løver, hobitt-hus, – og mye mye mer.
Vi begynner tidlig om morgenen og holder på til sent på kveld, for her skal ideer klekkes ut, mal må lages, bygninger og kjøretøy må konstrueres, og det hele skal monteres og pyntes. Jeg synes det er like gøy hvert år og bryr meg i det hele tatt ikke om at det er mel, melis og kakepynt over hele husets første etasje innen dagen er over. Fokuset mitt er på å se at ideen tar form, at man skaper noe, løser de problemene som kommer underveis, og å se det hele ta form. Det er mye prøving og feiling underveis.

Egentlig er jeg generelt alltid fornøyd så lenge jeg får lov til å skape noe. Om det er maleri og tegninger eller gresskar, pepperkaker, eller fletting av rare mønster i juletrekurver er ikke alltid så viktig. Noe av det fine med denne kreative lekingen min er nok også at det ikke er seriøs kunst, jeg kan gjøre ting jeg aldri kunne gjort i et maleri.

For de av dere som blir fryktelig lei av dette gresskarstyret mitt vil jeg bare minne dere om at dette pågår 10-14 dager i året max. Mens alle vi som ikke liker sport må holde ut med utallige OL, VM, EM, NM og hva det nå heter i alle slags sportsgrener året rundt.

Min gresskar-versjon av Frankensteins monster førte til at middagen ble meget forsinket i dag