Jeg har reist rundt daglig i det siste, til en slik grad at jeg nok kan kalle det en turné. En gresskarturné.
Jeg har riktignok ikke noe som minner om en bandbuss, ei heller noen sjåfør. Det er kun meg, den 24 år gamle Toyotaen Trofast, en piknikkurv i passasjersetet, og kassevis med utstyr til å arrangere gresskarlykt-verksted i bagasjerommet.
Noen av destinasjonene krever mer reising enn andre, og jeg har innsett at jeg må bli flinkere til å sjekke fergerutene før jeg sier ja til klokkeslett for kursstart. Dette gjelder også for kursslutt og hjemturen.
I går rakk jeg siste ferge hjem med et nødskrik, etter å ha kjørt så raskt som jeg turte på smale svingete og ukjente veier (for øvrig ikke et tempo som ville gitt fartsbot da det var rimelig langt under fartsgrensen). 3 ganger sprintet hjort over veien, jeg bråbremset på harde livet, fulgte panisk med på klokka, mens jeg mumlet for meg selv at jeg virkelig ikke har tid til dette nå – jeg må rekke ferga! Hvorfor kan ikke hjorten ha refleksvest? Hadde jeg vært ung nok til å fremdeles ha brukbart mørkesyn, eller hvis dette hadde vært en lys sommerkveld i stedet for oktober og høst hadde det sikkert gått greit å kjøre 80 samtidig som jeg speidet etter hjort. Men i går kveld føltes det som ekstremsport å rekke den ferga.
Mens jeg kjørte slo det meg at jeg burde hatt en raider, slik som de store stjernene har.
Jeg har lest at Beyoncé krever at et splitter nytt toalettsete skal være ferdig installert på hvert sted hun opptrer, og at toalettpapiret skal være rødt.
Så langt er det eneste kravet jeg har tilgang på et rom der vi kan slå av lyset.
Dette høres kanskje sært ut – om enn ikke like sært som kravet om rødt toalettpapir – men det har gått fra å være noe jeg ikke trengte nevne til å bli noe jeg nå må informere om på forhånd.
Mange skoler og offentlige bygg har lyssensorer som slår seg på straks det er bevegelse i rommet. Jeg trenger et mørklagt rom i nærheten av der vi jobber slik at vi kan få tent gresskarlyktene for å se resultatet og eventuelt gjøre justeringer mot slutten.
Selv om jeg med glede omfavner tittelen som Gresskardronning har jeg altså ikke sendt ut noen liste med sære krav. Hvis jeg dog skulle hatt en raider tror jeg det første kravet på lista skulle vært tilgang på store mengder av min favoritt te, og ikke minst skummet melk til å ha i teen.
Hvis jeg skal bli litt mer utopisk skulle jeg gjerne hatt en raider som inneholdt kosete katt som gjerne vil ligge i fanget og male, da det er den mest beroligende og avslappende lyden i hele verden. Dette ville helt klart fungert som batterilading for min de, så perfekt når det for eksempel er 2 kurs på 1 dag.
Andre ville drømmer må være fotmassasje etter for mange lange dager på føttene.
Og skal jeg ta den helt ut så krever jeg naturligvis en fancy løsning for hvis jeg ikke rekker ferga. Overnatting fungerer nemlig ikke alltid hvis jeg må videre neste dag og det er lang reisevei, så da kunne jeg vel heller ha krevd at de satte opp en ekstra ferge? Fjord1 må da kunne ta hensyn slik i gresskarsesongen!
Så Gresskardronningens raider blir da;
mørklagt rom
Chai te med skummet melk
middag
kattekos
fotmassasje
tilrettelagte fergeavganger
øverst foto av en småsliten gresskarkunstner som tar en pust i bakken mellom kurs 1 og kurs 2 på Smøla
