Fra jeg var i 11 års alderen var det viktig for meg å bade tidligst mulig hvert år. Bading før 1.mai var en russeknute – selv har jeg aldri vært russ – men jeg ville helst ikke være noe dårligere enn russen på dette punktet.
Det eneste kravet jeg hadde var at isen hadde gått nok til at det var fysisk mulig å komme seg uti det lokale badevannet.
Enkelte vaner og interesser forandrer seg med alderen, andre ikke.
Mange av dem som kastet seg uti vannet med frydefulle hvin sammen med meg den gangen ble mer forsiktige i tenårene. Gjerne av typen som vasset forsiktig og sjelden kom seg lengre uti enn til midt på lårene.
Som voksne ble de sittende på land og heller se på at barna badet.
Da de ble middelaldrende fikk jeg forklart at det var for kaldt i Norge og at de nå kun bader på sydenferie.
Mange justerer nok oppfatningen sin av hva som er behagelig med årene.
Jeg har også forandret mening om mye siden jeg var barn – men absolutt ikke når det gjelder bading! Jeg har impulsbadet på utrolig mange rare steder, jeg eier knapt motstandskraft hvis jeg ser litt fristende vann. Badetøy og håndkle er ikke et krav. Det meste løser seg.
Jeg aner ikke om det fremdeles er slik at man får russeknute for bading før 1.mai – men jeg hadde i så fall kvalifisert siden jeg startet badesesongen uvanlig tidlig i år; 18.februar. Fysioterapeuten min hadde saget hull på isen for et fotballag som isbadet dagen før. Ergo var alt lagt til rette og jeg hadde ingen unnskyldning for å vente lengre må vite.
Dette var ikke første gangen jeg isbadet, men det er først i år jeg seriøst har blitt hekta. For meg handler isbading også om at jeg får stor helsegevinst av det. Kirurgen min har sagt jeg må være uti i minst 2 minutter for å få effekt. Jeg måtte naturligvis finne ut om effekten blir bedre jo lengre jeg holder ut. Rekorden min er nå 11 minutter i isvann.
Jeg synes faktisk det kan være lettere å komme seg uti vannet når jeg isbader på vinteren enn på varme sommerdager når kroppen er overopphetet. Forskjellen mellom temperaturen i lufta og i vannet er viktige faktorer for hva som er såkalt behagelig, men kroppstemperatur er minst like viktig.
Det er virkelig helt magisk å la seg gli uti vannet og legge på svøm når det er varmere i vannet enn i lufta. Derfor prøver jeg å legge inn et morgenbad før jobb eller et kveldsbad før leggetid om sommeren. Hvis det i tillegg er dis over vannet, soloppgang eller solnedgang så er jeg i lykkerus.
Etter en slik svømmetur føler jeg meg litt som et barn – av den enkle grunn at jeg egentlig ikke vil opp av vannet. Jeg kan ligge inne på grunna og bare trekke ut tiden lenge.
Jeg må nok konkludere med at jeg har blitt en helårsbader, jeg håper jeg kvalifiserer til tittelen selv om jeg ikke badet mellom 20. oktober og 18.februar.
Om vinteren handler det for meg mest om å stå i ro og være i vannet, mens om sommeren liker jeg lange svømmeturer.
Når jeg er hjemme svømmer jeg over Igltjønna så mye som mulig.
Den aller første gangen jeg svømte helt over var mamma med på svømmeturen, mens pappa fikk i oppdrag å sykle rundt med håndklær, sko og klær for å møte oss. Jeg var nemlig ikke sikker på om jeg ville greie å svømme tur-retur.
Det ble vel med den ene gangen, siden den gang har turen over og tilbake blitt en fast sesongaktivitet. I år har vi tidlig vår, så jeg har tatt ny rekord med hele 4 svømmeturer over før 17.mai! Disse svømmeturene er noe jeg setter uendelig stor pris på, og de prioriteres foran mye annet i livet mitt, for meg er det ren terapi for både kroppen og hodet.
Øverst foto av isbading på Grønlivatnet. Trude og jeg er uti vannet, mens fysioterapeut Helge holder seg på land.
