Høsten er her, det er det ingen tvil om.
I år har jeg vært ute i god tid og har allerede nå ”lagt om” til vinterdyne. (når man ikke har bil man kan legge om dekk på får man nøye seg med å legge om dyner).
Sandaler, stråhatter og tynne sommerjakker er pakket bort fra gangen min, og har blitt byttet ut med varmere jakker, hatter, skjerf, hansker og (litt) mer fornuftige sko.
I dag er himmelen grå og det øser ned med regn ute.
Frøyapus synes det er skikkelig guffent, hun løper til ytterdøra mens hun mjauer høyt og sårt. Jeg åpner døra, pus rygger straks hun ser at det fremdeles er møkkavær, samtidig som hun sender meg bedende blikk, før hun snur og tusler tilbake til godstolen sin der hun har eget saueskinn å krølle seg sammen på.
5-10 minutter senere gjentar vi det hele.
Blikkene hun sender meg blir mer og mer bedende, og mjauene kan lett oversettes til ”jeg vil uuuuuuut, jeg vil uuuuuuuut, jeg vil uuuuuut!!!!!
Neeeeeiiiiiiiii det er like vått ute som for 3 minutter siden jo! Hva ER dette for noe?
Slå av regnet da for svingende menneske!
Såpass kan du da gjøre for meg hvis du virkelig elsker meg?! Vær så snill?!”
Selv synes jeg høsten har sin sjarm, jo da, det er guffent å bli klissvåt. Men samtidig så er det herlig å krype inn i gode varme og myke koseplagg. Fargerike ullsokker, store strikkede gensere, myke og varme skjerf.
For ikke å snakke om pledd, – det er så deilig å bre over seg pledd i soafen. Og når pleddet kommer frem her i huset fungerer det i tillegg som en garanti for at man får kos. Jeg sverger på at den katten jeg er samboer med kan høre lyden av et ullteppe som brettes ut. Selv om hun er en etasje unna.
Ulltepper og ostehøvler har den mystiske effekten her i huset at tar man dem i bruk så har man automatisk selskap av en ivrig katt innen et minutt.
Ostehøvler fører til tigging og pledd fører til kos.
Jeg bodde i England i 7 år, – noe av det jeg savnet mest i engelske hus var nok vedovn. Lyden av sprakende flammer varmer nesten i seg selv. I tillegg vil jeg påstå at vi nordmenn er flinkere til å kose oss innendørs enn de er i mange andre land. Det er kanskje ikke så rart tatt i betraktning av hvor lang høsten og vinteren kan være her til lands.
Min amerikanske tremenning spurte meg en gang om strømmen går ofte her i Norge. Hun spurte fordi hun hadde merket seg at alle hus hun hadde vært i her til lands hadde både lysestaker og stearinlys. Hun fattet ikke poenget med å ha levende lys i et hjem hvis man hadde elektrisitet. Da jeg prøvde å forklare konseptet koselig så hun bare spørrende og rart på meg. Jeg tror jeg må invitere henne hit på besøk om vinteren muligens for å få henne til å forstå!
For når man har levende lys, fyr i ovnen og en stor kopp med varm drikke kan det bare være så surt og kaldt det vil ute. For min del er lykken da komplett hvis jeg i tillegg har et pledd over beina, en katt i fanget, en god bok å lese, og det er te med mye melk i oppi den koppen.
