Høstmelankoli, men også kos

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2020/09/høstfarger1-scaled.jpg

Høsten er her og fargene gnistrer mot oss fra naturen som forbereder seg på Kong Vinter sitt inntog. Det er vidunderlig vakkert, men realiteten er også at dagene blir kortere og kaldere.
Det har vært vått og grått lenge, men det er fremdeles ganske mildt så jeg har ikke lagt om fra sommerdyne til vinterdyne enda.
Sandaler, stråhatter og tynne sommerjakker er pakket bort fra gangen min, og har blitt byttet ut med varmere jakker, hatter, skjerf, hansker og (litt) mer fornuftige sko.

I dag er himmelen grå og det øser ned med regn ute.
Frøyapus synes dette er direkte unødvendig. Hun har spankulert mjauende til ytterdøra flere ganger allerede.
Pus venter. Jeg åpner døra, pus bråstopper på dørstokken og rygger straks hun ser at det fremdeles er klissvått der ute. Dette kombineres gjerne med å sende meg bedende blikk, før hun snur og tusler tilbake til skuvsenga der hun har eget ullteppe hun krøller seg sammen på. 10-15 minutter senere gjentar vi det hele.
Blikkene hun sender meg blir mer og mer bedende, og mjauene kan muligens tolkes til noe i retning av;
– «Skjønner du ikke at jeg vil ut på min daglige spasertur? Dette er jo håpløst, det er jo like vått der ute som for 10 minutter siden jo! Slå av regnet da for svingende mammadamen!
Såpass kan du da gjøre for meg hvis du virkelig elsker meg?! Vær så snill?!”

Når vi ser det første høstløvet falle mot bakken vet vi at dagene blir mørkere, lufta kaldere og at en lang vinter nærmer seg.
Det er fort gjort å bli litt nedstemt når høstmørket faller på. Dagene blir kortere, vi vet det er lenge til lange, lyse sommerkvelder. For mange av oss er det naturlig å være mer hjemme og innendørs enn ellers. Alt dette kan bidra til at vi føler oss litt småpjusk og nedfor.
Det er vanligere å kjenne på melankolien på høsten og i mørkeperioden enn ellers i året. Selv har jeg en dagslys-vekkerklokke som gjør det betraktelig lettere for meg å våkne og komme meg ut av senga i årets mørkere måneder.

Jeg synes det er guffent å bli klissvåt. Jeg foretrekker snø og tørr kulde i stedet for vått og grått regnvær. Men samtidig så er det herlig å krype inn i varme og myke koseplagg. Fargerike ullsokker, store strikkede gensere, myke og varme skjerf. I helga investerte jeg i et saueskinns-skjerf som allerede har blitt en favoritt.
For ikke å snakke om pledd, – både Frøyapus og jeg elsker ullpledd. Her i huset har pledd den effekten at innen få minutt etter å ha brettet det ut og fått det over seg har man en ivrig malende katt i fanget. Jeg sverger på at husets tunghørte 20 år gamle pus kan høre lyden av et ullteppe som brettes ut.

Jeg bodde i England i 7 år, – noe av det jeg savnet mest i engelske hus var vedovn. Lyden av sprakende flammer varmer nesten i seg selv. I tillegg vil jeg påstå at vi nordmenn er flinkere til å kose oss innendørs enn de er i mange andre land. Det er kanskje ikke så rart tatt i betraktning av hvor lang høsten og vinteren kan være her til lands.

Min amerikanske tremenning spurte meg en gang om strømmen går ofte her i Norge. Hun spurte fordi hun hadde merket seg at alle hjem hun hadde vært i her til lands hadde både lysestaker og stearinlys. Hun fattet ikke poenget med å ha levende lys i et hjem hvis man hadde elektrisitet. Da jeg prøvde å forklare konseptet koselig så hun bare spørrende og rart på meg. Hun har kun vært i Norge om sommeren. Jeg tror muligens jeg må invitere henne hit på besøk om vinteren for å få henne til å virkelig forstå!

Akkurat nå hører jeg lyden av regn og vind der ute, men jeg har tent opp i vedovnen her på kjøkkenet, det gjør det betraktelig koseligere. Jeg gleder meg til det blir frost i stedet for dette evinnelig våte været. Men heldigvis liker jeg innekosevær-aktiviteter som lesing, puslespill og naturlig nok tegning og maling. Akkurat nå maler jeg faktisk på et høst-bilde.

Når jeg har levende lys, fyr i ovnen og en stor kopp med varm drikke kan det bare være så surt og kaldt det vil ute. For min del er lykken da komplett hvis jeg i tillegg har et pledd over beina, en katt i fanget, en god bok å lese, og det er te med mye melk i oppi den koppen.

Bøker er unik bærbar magi. oljemaleri på egyptisk papyrus av Inga Dalsegg

 

Øverst foto jeg tok på en høst-hyttetur