Luksus trenger ikke være synonymt med 10-retters middag, dyre designerklær, eget svømmebasseng, butler, fancy biler med mere.
Jeg har selv erfart at det er stor forskjell på hva som blir ansett som luksus i forskjellige deler av verden.
Tidligere i sommer hadde jeg besøk av en kunstnerkollega fra Sør-Afrika. Han syntes allemannsretten i Norge var toppen av luksus. Tenk at vi kan gå på tur hvor vi vil i naturen, plukke blåbær og sopp, og til og med sette opp telt. I tillegg kan vi finne rent drikkevann i en bekk. For han var alt dette nærmest utrolig.
Det at jeg som kvinne kan dra på fjelltur eller hyttetur alene – uten å bli ranet eller drept – mente han også var luksus.
Han er vant til høye murer med piggtråd rundt alle hus. I tillegg til alt av låser og bolter på ytterdører har de også dette på soveromsdørene. Slik at de som bryter seg inn forhåpentligvis bare stjeler TV-en og verdisaker, uten å ta seg bryet med å drepe noen. Han syntes tryggheten han opplevde her var var en fantastisk luksus.
Første gang mine amerikanske slektninger kom på besøk ble de direkte sjokkert over at jeg ikke hadde tørketrommel. De trodde ikke det var mulig å overleve uten.
Da jeg besøkte dem reagerte jeg for min del på at de hadde valgt å kjøpe en leilighet med 2 bad i stedet for å heller ha litt større stue eller et ekstra soverom. Jeg fikk forklart at selv om man bare var to MÅTTE man ha to bad, det var nemlig ikke vanlig at et gift par i USA delte bad nå for tiden. I mitt hode er to bad på to personer virkelig å anse som luksus.
Den gangen jeg bodde noen uker hos en lokal familie i Brasil ble jeg overasket over at husvertene mine – som absolutt ikke hadde god økonomi – hadde både vaskehjelp og hundelufter. Jeg oppdaget raskt at dette ikke var uvanlig der. De hyggelige husvertene mine hadde verken sofa eller tv, den lille stua deres bestod av et spisebord med pinnestoler og en bokhylle. Den ene gangen vi var ute og spiste sammen spleiset vi på en porsjon med en frityrstekt lokal rotgrønnsak som minnet om chips. Mine brasilianske venner takket nei til revet ost på toppen da dette ble for dyrt. Men ukentlig vaskehjelp og daglig hundelufter hadde de altså råd til.
Jeg har forstått på min Sørafrikanske venn at dette er helt logisk også for ham. Arbeidskraft er så billig der, så det er ikke uvanlig ha både egen gartner og hushjelp selv om man har dårlig økonomi selv.
Det at jeg stabler ved, måker snø og klipper plen selv var direkte uforståelig for ham – helt til jeg fortalte ham hva minstelønna er.
Enkelte luksusartikler blir nødvendigheter. Datamaskiner, internett og mobiltelefoner kan nok ikke ansees som luksus nå lengre. Alle husmødre drømte om egen vaskemaskin på 50-tallet – i dag er det en selvfølge, en nødvendighet.
Jeg så en stor amerikansk undersøkelse der folk hadde blitt spurt om hvilke luksusartikler de ikke kan leve uten. Det som scoret høyest bortsett fra internett og mobiltelefon var kjæledyr, tørketrommel og god madrass, – i den rekkefølgen.
Jeg må innrømme at jeg er helt enig i at jeg aldri ville levd uten min kjære katt Nils, og en god madrass er viktig for nattesøvnen, men at den tørketrommelen skal score så høyt fatter og begriper jeg ikke! Det neste på lista etter madrass var innenlands reiser.
Lista inneholder for øvrig alt fra helsestudio, spise ute på restaurant, privat plenklippe-tjeneste, frisør, Netflix, bilvask, gassgrill, manikyr, personlig trener, barnevakt, alkohol og mye annet.
Jeg hadde uten tvil bytta den tørketrommelen i hytta. Mitt hytteparadis er på 32 kvadratmeter, med brønn og utedo – og uten blilvei. Men for meg er det å kunne komme dit og koble av en uunnværlig luksus.
Hvilke luksusartikler kan ikke du tenke deg et liv uten?
Øverst foto fra besøk på Michelin restauranten Fagn tidligere i sommer – luksus jeg virkelig kan anbefale