Hva er ekstremsport for deg?

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2024/10/Binoculars.jpg

For meg oppleves all lagidrett som ekstremsport, det samme gjelder å måtte prøve å spille et instrument. Begge deler er noe jeg absolutt ikke behersker, situasjoner som får meg så langt utenfor komfortsonen at jeg havner rett i panikksonen. Alt føles skummelt og jeg vil bare flykte.

Jeg har aldri hatt behov for å bedrive ekstremsport. Min venninne Linda derimot kjører motorsykkel og dykker, hun har prøvd rafting, fallskjermhopp, strikkhopp og paragliding.
Linda er allsidig, hun både sveiser og strikker – ikke nødvendigvis samtidig – men dama mestrer altså omtrent alt. Linda er litt som en superhelt rett og slett.

Vi mennesker har ulike komfortsoner. Linda kan ikke tenke seg å snakke foran mange mennesker, mens jeg trives med å holde foredrag for en fullsatt sal.

Jeg tror vi alle trenger både trygghet og variasjon. Hvor store doser vi trenger av hver enkelt derimot, er forskjellig. Hva vi opplever som ubehagelig er helt individuelt.

For meg er sportsbutikker ekstremt ubehagelige. Jeg har faktisk fått så høy puls, hjertebank og svettetokter når jeg har forsøkt å handle at jeg har måtte snu.
For 2 år siden kjøpte jeg mine første joggesko siden ungdomsskolen. Jeg skulle på et rehabiliteringsopphold og tok ikke sjansen på å finne riktig passform på nett. Jeg måtte, det var ingen vei utenom. Og jeg var faktisk litt stolt av meg selv etterpå.

For det er nå en gang slik at det som trigger meg, trigger ikke nødvendigvis deg. Enkelte er mer trygghetssøkende. Andre elsker å få de store adrenalinkickene – mennesker som Linda kjeder seg hvis det blir for trygt og forutsigbart.

Det er ubehagelig å miste kontrollen, fordi det er fremmed og uvant og du ikke vet hvordan du skal håndtere det. Det oppleves som skummelt. Men hvis du greier å tøye grensene dine litt kan det gi en utrolig følelse av mestring.

Det finnes ulike nivåer av komfortsonen. Jeg tror det er lurt å finne ditt grenseland, der du føler du tøyer komfortsonen din uten at strikken sprekker. Når du føler at du står støtt samtidig som du utfordrer deg selv litt – et sted mellom frykt og trygt. Der du kan kjenne på spenning og beruselse, og samtidig på det litt skumle og dirrende.

Jeg har kastet meg selv ut i det grenselandet på jobb nå, ved å delta på kunstutfordringen Inktober. Hver dag i oktober måned lager alle som deltar en blekktegning og legger den ut på nett. Tema for dagens tegning er etter en fastsatt liste med 31 ord.
Målet er å forbedre ferdigheter og å utvikle positive tegnevaner. Så langt har jeg tegnet alt fra kikkert til oppdage og eksotisk. Absolutt ikke tema jeg vanligvis jobber med. Jeg jobber nå daglig med en uvant teknikk, i veldig små format, uten farge, og hver dag er en liten tankenøtt. Jeg har greid å komme med løsninger på ord jeg egentlig følte var helt håpløse å lage bilder til.
Det er mange vanskelige ord igjen, som jeg gruer meg litt til. Men jeg tror dette er sunt.
Kanskje vil det føre til inspirasjon og nye ideer jeg kan bruke i andre sammenhenger. Utvikling er ofte ubehagelig. Det er smertefullt å vokse. Men også veldig spennende å se resultatet.

Øverst min tegning til ordet kikkert. Tegnet med hvitt blekk på svart papir

Eksotisk, pennetegning fra 4.oktober
Trek, eller lang og tung reise. Pennetegning fra 6.oktober
Pass, hvit penn på svart papir, fra 7.oktober