Frokosten er inntatt, det brenner i ovnen, og her sitter jeg foran datamaskina sammen med Frøyapus.
Slik bruker det å være hver torsdagsmorgen her i huset. Frøya sitter i fanget mitt, gnir hodet mot hendene mine innimellom og av og til dasker hun litt bortpå tastaturet.
– Hva i huleste skal vi skrive blogg om i dag da Frøya?
– Prrrrrr-prrrrrrrr-prrrrrr kommer det fra pusen som glipper med øynene i fanget mitt
– Tjaa…..jeg vet nå ikke, – det har vi vel skrevet om før har vi ikke?
Til svar dasker en hale borti tekoppen min, – alt smaker bedre med litt kattehår oppi hevder Frøya, – så jeg lar det bare være.
Jeg hadde tenkt å skrive noe om reflekser, – men etter en halv side ga jeg opp, – det ble liksom ikke noe flyt i det. For nå er det ikke slik at man flyter over av inspirasjon og ideer på kommando alltid. Dessverre.
-Vi kunne jo ha skrevet noe om juleforberedelser da, – foreslår jeg, – siden jula er like rundt hjørnet og slikt.
-Jul ja! Får jeg et juletre å velte i år også? mjaues det ivrig fra fanget mitt
Minnene flommer over meg og jeg knurrer nesten til svar.
I fjor veltet nemlig pusen, – eller Det Fordømrade Katteskinnet som hun da ble kalt noen uker, – juletreet og knuste både det nydelige spiret mitt og flere av mine høyt skattede arvede juletrekuler i glass. Bildet her til høyre viser noe av skadene. Selv hevder hun total uskyld.
Jeg har alltid har hatt stort juletre og Frøya har hatt et rødt plast-eple hun har fått lov til å plukke av og leke med. I fjor hadde jeg bare et lite juletre som stod på et bord, – og det tålte alså ikke entusiastisk katte-studie av julepynt like godt. Dette skjedde 1.juledag, og i mangel av spir endte jeg da med å ha en australsk kakadue i toppen av treet resten av jula. Greit nok som en nødløsning, men jeg tviler sterkt på at det blir en ny tradisjon her i huset!
Jeg kjenner brått at jeg ikke er helt ferdig med den saken. Så nei, juletrepynting tror jeg IKKE vi skal skrive om nei!
Julevasking av hus kan vi i hvert fall ikke skrive noe om, – for der er vi omtrent like lite entusiastiske begge to.
Frøya løper og gjemmer seg hver gang hun hører lyden av en støvsuger. Hun er generelt alltid usynlig om det så er mopping eller andre former for vasking på gang. Selv misunner jeg henne litt, – tenk så deilig det hadde vært å hatt noen andre til å gjøre alt slikt. Skal man dog skifte sengeklær er hun alltid til stede, – og da gjerne mellom madrassen og lakenet, eller inni dynetrekket.
På kjøkkenet trives vi i grunnen godt begge to, jeg liker å lage mat. Og bare lyden av et yoghurtbeger som åpnes av eller en ostehøvel som brukes gjør at Frøya kommer ilende til, om hun så har ligget i dyp søvn i etasjen over. Snakk om selektiv hørsel, – hun evner å våkne av lyden av høvling av ost. Men når noen roper NEEEEIIIII mens hun dasker til juletrekuler så hører hun det liksom ikke.
Hvert år har jeg vanligvis en Pepperkakebyggverkbakedag sammen med mange gode venner, – vi setter av en hel dag til lek og moro og har bakt alt mulig fra slott til vikingeskip, Colosseum, Hobbithus, iglooer og pyramider. Men i år har jeg rett og slett jobbet så mye at jeg har måttet avlyse til og med dette som faktisk bruker å være månedens høydepunkt for min del. Så nei, – pepperkakebake-blogg må vi nok vente med til neste år.
Ikke har jeg bakt noe annet heller, ikke har jeg hatt juleverksted, og jeg ligger etter med julekortene. Ikke så mye som en eneste nisse har kommet ned fra mørkloftet, og ingen verdens ting er planlagt for jula annet enn at jeg antar jeg sikkert får spise julemiddag sammen med foreldrene mine. Og at nyttårsaften skal feires sammen med de samme folka som har invitert meg de siste 8 årene.
Men julegavene er faktisk i boks, og det viktigste er i orden; – jeg har rukket å tegne og male ferdig alle bestillingsverkene jeg har tatt på meg til jul.
-Nei, jeg vet da søren jeg Frøya, – tror vi er litt tomme for noe å skrive om i dag jeg, det har liksom bare vært for mye jobb.
-Hvorfor kan du ikke skrive litt om meg? Fortelle alle hvor fantastisk jeg er? Males det høylytt mens klørne går inn og ut i lufta.
-Nei vet du hva ditt innbilske katteskinn, – synes du ikke jeg skriver nok om deg?
-prrrrr-prrrrrrr, – man kan vel aldri få for mye av en god ting vel? svarer Frøya mens hun velter seg over på siden og strekker seg så lang hun er
