Jeg sliter litt med å ha kontroll på ukedagene for tida.
Som kunstner på fulltid trenger jeg ikke en koronakrise for at det skal skje.
For når jobben din også er hobbyen din, det viktigste i livet ditt og den store lidenskapen din, vel da er det lett å leve i sin egen verden innimellom, – eller ganske ofte for å være mer presis….
Som kunstner på fulltid utgjør det liten forskjell for meg om det er dag, kveld, hverdag, helg eller helligdag, derfor greier jeg heller ikke alltid å holde styr på slikt.
Da jeg fikk samboer i fjor, etter å ha bodd alene i 11 år, var det nok ikke så lett for ham å forstå at dette var et seriøst problem for meg.
Jeg er usikker på hvor mange ganger han har fortalt med at det er andre pinsedag nå på mandag, noe som i hans univers betyr fridag. Jeg kan uansett garantere at jeg mest sannsynlig kommer til å ha glemt det igjen i løpet av helga.
De 11 årene jeg kun delte hus og hjem med katten Frøya var det ikke så mange andre rutiner i livet som hjalp meg med å holde styr på slikt. Frøyapus brydde seg tross alt heller ikke så mye om dette med hverdag eller helg. Mannen i huset benytter seg i hvert fall vekkerklokke og går på jobb til samme tid på ukedager. Dette hjelper litt.
Men jeg kan i fullt alvor komme med kommentarer som «Ja, jo, jeg skjønner det, MEN ingen fortalte meg at det er torsdag i dag, hvordan skulle jeg vite det?»
På tirsdag presterte jeg å le litt av pappa da han sa at mamma skulle til øyelegen neste dag. Med en litt belærende stemme forklarte jeg ham at nå måtte han følge med, for det var jo ikke før på onsdag hun skulle dit. Dette hadde jeg kontroll på. Jeg følte meg rimelig ovenpå, jeg husket klart og tydelig at mamma hadde sagt onsdag.
Det gikk litt nedover med den følelsen av å bare vite at jeg hadde rett da pappa så på meg og sakte forklarte at det er tirsdag i dag Inga. Det betyr at det er onsdag i morgen.
Mamma minner meg som oftest på offentlige helligdager, ikke fordi jeg skal ta fri, men slik at jeg i det minste skal komme meg på butikken og få handlet inn mat hvis det trengs. Av en eller annen merkelig grunn stenger jo også butikkene tidligere dagen før helligdager, dette lærer jeg meg aldri, – men mamma har heldigvis kontroll. Hun sender også gjerne en melding med butikkens åpningstider til meg hvis det er snakk om mer enn en helligdag i slengen.
Jeg er like sjokkert hvert år over at frisøren min driver og stenger opptil flere dager både i jula og påska, jeg kan da ikke ha kontroll på slikt! Og hva skal folk med all denne fritida? Helt uforståelig for min del. I år var vel første året jeg virkelig hadde kontroll på frisørenes åpningstider i påska, – de var jo ikke-eksisterende.
Det lokale renovasjonsselskapet har sms-varsel som skal informere om tømming av restavfall, papir og plast. I går kom det ingen sms, det er tydeligvis en teknisk feil et sted. Heldigvis har jeg en alternativ app, – for både mamma og storesøster ga meg beskjed. En langt mer stabil og pålitelig løsning enn Remidt sitt sms-varsel.
Jeg tror jeg har funnet den perfekte løsningen på problemet nå. Jeg har nemlig bedt samboeren om å synge den sangen fra Portveien 2 til meg hver morgen. Du vet den; Hvilken dag er det i dag? Hvilken dag er det i dag? Er det mandag? Er det mandag? Nei!
I dag våknet jeg faktisk av at han krøp inntil meg la armen rundt meg og sang den, men med en vri. Så i dag fikk jeg en egen versjon med at det var papir-og-plast-dag og skrive-blogg-dag!
En strålende start på dagen må jeg si. Jeg regner naturligvis med at dette blir fast rutine!
Hvis dette ga deg lyst til et lite gjensyn med Portveien 2 er det bare å klikke seg inn her for å se sangen