Jeg kjenner de som alltid arvet klær etter eldre søsken og virkelig hatet at de aldri fikk noe nytt selv. For meg har det alltid vært motsatt, det å arve klær har vært stas.
Som tvilling vokste jeg stort sett opp med at vi hadde de samme klærne, ofte med forskjellige farger. De gangene jeg fikk arve noe etter storesøster betydde det at jeg hadde noe unikt – det var helt fantastisk. Da jeg gikk på ungdomsskolen på slutten av 80-tallet var det kuleste plagget man kunne ha en stor og posete Ball-genser. Jeg fikk æren av å arve storesøster sin som hun hadde kjøpt mens hun bodde i Oslo. Den var svart med en rød stripe på midten, allerede veldig godt brukt, og alt for stor. Mamma fortvilte over at hun knapt fikk vasket den genseren da jeg helst ville bruke den hver dag i perioder.
Da jeg begynte på videregående syntes jeg det det var stor stas å jakte på klær på mørkloftet til foreldene og besteforeldrene mine. Jeg fikk gleden av å arve mange fantastiske plagg som raskt ble favoritter; mammas gamle lårkorte kjoler og knallgule slengbukse fra 70-tallet, pappas gamle skjorter med lange snipper, blusen mamma brukte i dåpen min, og mormors pelskåpe med matchende hatt for å nevne noe.
Noen av mine arvede skatter er fremdeles i bruk, andre passer dessverre ikke lengre. Her er det med andre ord snakk om virkelig kvalitetsklær, som har tålt mange års entusiastisk bruk av flere. Det kan man vel langt ifra si om en stor del masseproduserte klær som lages billigst mulig nå for tiden.
Jeg liker å jakte rundt på bruktbutikker etter kule klær, og jeg arver fremdeles. Nå arver jeg ikke lengre etter foreldre og søsken, men hovedsakelig etter en venninne som er like gammel som meg. To av mine favorittkjoler er gamle bruktkupp hun har kjøpt på Fretex, som jeg igjen har arvet når hun har gått lei av dem. Hun bor i Oslo, og jeg har etter hvert lært å aldri dra på besøk til henne med full koffert. Jeg bør alltid ha igjen nok plass til å hjelpe henne med å rydde i klesskapet….
Det er mulig det er en gråsone her mellom å arve og å småstjele. Min entusiasme over at min venninne hadde funnet en retro ananaskjole på Fretex i vinter gjorde nok at den havnet hos meg litt raskere enn normalt. Før hun fikk brukt den selv faktisk. Samtidig vil jeg påstå at den blir brukt langt oftere hos meg enn den ville blitt hos henne, jeg trengte jo vitterlig en ananaskjole og mener den glatt kan brukes året rundt til alle slags anledninger!
Det har nok blitt litt slik mitt klesskap er ditt klesskap. Enkelte plagg har nærmest vært på utlån hos meg i noen år før de nå ser ut til å returnere til venninnen i Oslo. Vi er begge opptatt av gjenbruk og kvalitet, vi kaster ikke klær. Mulig jeg må begynne å anse det som vårt felles klesskap. Lykken er å ha venner med litt lik klessmak og størrelse.
I tillegg til å rydde klesskapet hennes/mitt/ditt/vårt har vi har også en fast tradisjon med å gå på skattejakt på et utvalg bruktbutikker når jeg besøker henne. En slik runde etter et sykehusbesøk på Ullevål i vår resulterte i at jeg fant meg en rød og grønn vinterkåpe med masse nydelige gullknapper. Den var i tillegg i ren ull, perfekt med andre ord. Jeg tipper den er fra tidlig 80-tall. Min venninne mener at rødt og grønt kun hører sammen på juletrær og bemerket at jeg trenger en Sanktbernhardshund med tønne under halsen når jeg skal bruke den kåpen da den ser ut som en uniform som ville sklidd rett inn i alpene. Jeg tar gjerne jobben som juletre eller alpegeneral, da jeg synes rødt og grønt er den fineste fargekombinasjonen i verden. Men velger å stille med svart katt i stedet for Sanktbernhard. Alpekåpen ble brukt hver dag fra jeg kjøpte den til det ble for varmt i været. Jeg gleder meg allerede til jeg kan ta den frem igjen i høst. Den ble et umiddelbart favorittplagg.
Jeg kjøper ikke så mye nytt, og når jeg gjør det prøver jeg å velge plagg av en slik kvalitet at de vil vare lengst mulig. Jeg er veldig glad i en liten klesbutikk i Tønsberg som heter Se min kjole. Jeg ble kjent med eieren der – som også designer klærne selv – på Rennebumartnan. Jeg elsker kjolene hennes, de er tidløse, og finnes i flere ulike stoffer. Mange av dem er også laget av restestoffer etter andre designeres produksjon, slik at det kun finnes noen få av hver. Både unike plagg og gjenbruk med andre ord – helt fantastisk i mine øyne! Hun har heldigvis også nettbutikk for vi som bor litt for langt unna.
Har jeg en litt tung dag kan både dagsform og humør heves noen hakk ved å få på meg det rette antrekket, farger kan gi meg hverdagsglede og energi. Noen ganger forkastes både det ene og det andre, og jeg ønsker egentlig at jeg hadde et klesskap med en portal inn til Narnia slik at jeg heller kunne dra inn dit og drikke te med faunen Mr Tumnus i stedet for å gå ut døra og møte ekte mennesker. I mangel av en portal inn til Narnia velger jeg da å kjøre på med litt mere farger. Jeg har en stor samling med hårpynt, det meste har jeg laget selv eller kjøpt brukt. En stor blomst eller et fargerikt skjerf i håret som matcher kjolen kan gjøre at dagen føles litt bedre.
Når vi velger å arve eller å kjøpe brukt, i tillegg til å levere inn brukte klær og tekstiler, gjør vi planeten en stor tjeneste, samtidig som det ofte er økonomisk gunstig. Vinn-vinn med andre ord!
Øverst foto av meg i favorittkjole som er et arvet Fretex-kupp
