I skrivende stund er jeg fryktelig sliten. Men samtidig utrolig glad. Fordi jeg vet jeg har fått nye venner. Jeg har møtt noen for første gang, og opplevd at dette er noen jeg virkelig ønsker å ha i livet mitt.
Jeg kjenner flere som rister litt på hodet over at jeg inviterer ukjente mennesker hjem til meg på flere dagers opphold. Jo da, jeg innrømmer at det er slitsomt å kombinere å være vertinne med å jobbe 7-dagers uke, slik jeg må på denne tiden av året. Men jeg synes det er spennende å bli kjent med nye mennesker.
Jeg inviterer alltid en gjestekunstner til å stille ut sammen med meg på Dalalåven Atelier under Kulturvøkku her i Rindal. Det har stort sett endt opp med at disse kunstnerne har bodd hjemme hos meg i den perioden. Det er naturligvis langt fra slik at det blir full klaff og varig vennskap hver gang. Men det har alltid ført med seg gode samtaler og møter med forskjellige interessante mennesker.
Jeg har også invitert ukjente folk hjem til meg bare fordi jeg ønsker å bli kjent med dem.
Gunn Marit og jeg har vært gode venner i over 15 år nå, det startet med at jeg inviterte henne hjem til meg på middag fordi jeg hadde lyst til å høre om alt hun hadde opplevd i Egypt. Vi hadde aldri møttes før, og jeg visste egentlig ikke noe om henne annet enn det jeg hadde lest i lokalavisa. Det ble en lang kveld der vi snakket om alt mulig – noe vi har fortsatt med. Siden den gang har vi støttet hverandre i både opp- og nedturer. Vi deler også en kjærlighet for både litteratur, kunst og katter.
Jeg og Eva har vært gode venner i over 10 år nå, siden den gangen jeg inviterte henne hjem til meg på brettspillkveld, fordi brettspill er mye mer gøy hvis man er flere. Jeg hadde så vidt møtt henne før og syntes rett og slett hun virket kul. Eva stiller alltid opp med enorm entusiasme hvis ordet tur blir nevnt – uansett vær. Vi er begge veldig lekne og blir stort sett mer ivrige enn alle barn som er til stede når vi drar i akebakken. Vi storkoser oss på fjellturer, hytteturer og pikniker sammen. I all slags vær.
Det finnes vel neppe noen oppskrift på hvordan man får seg nye venner. Jeg har flyttet mye – fra barndommen av – og har lært meg å ikke være redd for å invitere nye mennesker inn i livet mitt. Det er nok en fordel tror jeg.
Den siste uka har jeg hatt Gazelle boende hos meg. Vi to ble kjent via Facebook for 6 1/2 år siden. Vi fant raskt tonen på nett siden vi begge er kattedamer og kunstnere. Vi har også en del mindre hyggelig ballast til felles – som har ført til dype samtaler, erfaringsutveksling og tårer.
Men vi møttes altså for aller første gang torsdag i forrige uke. Jeg synes Gazelle er en utrolig dyktig kunstner og har flere ganger opplevd at de følelsessterke, kreative og vakre bildene hennes har truffet meg med et smell!
De har rørt meg, beveget meg og snakket til meg.
Jeg ble så utrolig glad da hun sa ja til å være gjestekunstner her hos meg, og jeg gledet meg både til å få møte Gazelle og til å få se kunsten hennes på ekte og ikke bare via en skjerm.
Det sies at alle gode ting er tre. I fjor sommer skulle jeg besøke en av hennes utstillinger, noe som ble umulig grunnet korona. Da jeg lå på sykehus i desember skulle hun besøke meg. Men pandemien satte en stopper også for det. Men nå på det tredje forsøket fikk vi det altså endelig til! Gazelle spurte om hun kunne ta med seg sin venninne Lill når hun først skulle kjøre så langt. Så klart tenkte jeg, brettspill er som sagt mer gøy jo flere man er!
Den siste uka har vært litt som en virvelvind, med mye jobb men også mye moro. Vi har storkost oss med å henge opp utstillingen her og underveis oppdage hvordan bildene våre passer sammen og påvirker hverandre. Vi har gått på rød løper på felles utstillingsåpning, laget mye god mat sammen, delt oppskrifter, lært av hverandre, kost med katter, spilt brettspill og ledd så mye at vi ble stive og støle neste dag. Gazelle og Lill rakk også en fjelltur i Trollheimen, mens jeg holdt utstillingen åpen.
Værgudene la ikke til rette for noen svømmeturer på Tjønna som planlagt, men det blir neste gang. Da blir det også felles fjelltur. For vi er skjønt enige om at dette bare er starten. Vi har allerede begynt å legge planer for andre typer samarbeid og prosjekter vi kan få til. Det er nemlig alltid plass til flere kvalitetsmennesker med felles interesser i livet mitt.I mellomtiden har jeg fått i lekse å lære meg å lage vannkefir og surdeig!
Så ja, jeg er sliten, men jeg ser frem til alt vi skal oppleve og finne på sammen videre!
Hvis du ikke har sett Gazelle sine bilder på Sommerutstillingen på Dalalåven Atelier anbefaler jeg absolutt å ta turen – siste åpningsdag er søndag 4.juli!
Øverst foto av meg og Gazelle på åpningen av vår felles utstilling. Foto av Lill Errang