I mitt lille univers

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2017/02/The-Struggle-Within.jpg

I min verden….
I min verden respekterer man alle andre mennesker som fortjener respekt, – uansett kjønn, legning, farge, religion eller annet.
I min verden skjønner alle at om noe høres for godt ut til å være sant så er det faktisk det.
I min verden lar ingen seg lure av reklame, politikk eller religion.

Dessverre er ikke virkeligheten slik. Verden er full av onde mennesker med ondskapsfulle intensjoner. Mennesker i maktposisjoner som stadig vil ha mer. Politikere som lyver. Reklame som villeder oss. Krigshissere som dreper for sine forkvaklede ideer og idealer. Mennesker som har så mye penger at de kan kjøpe noen til å gjøre absolutt alt de måtte ha i sine syke fantasier.

Det kan innimellom virke nesten meningsløst å male eller å skrive. Men betyr det at jeg skal slutte? Burde jeg heller vie livet mitt til å skape verdensfred?
Nei! Jeg tror ikke det. Jeg tror heller ikke jeg har verken evner eller energi i den retningen. Det er nok langt bedre at jeg vier tiden min til mitt lille hjørne av virkeligheten. Der kan jeg også trekke inn det jeg ønsker og la resten være utenfor. Vi snakker jo tross alt om min verden, mitt verdensbilde.

Jeg liker såkalt unyttig informasjon. Jeg får ofte høre at jeg fyller hodet mitt med mye rart. Selv synes jeg at hodet mitt også er fylt med mye fornuftig, mye som kanskje virker litt meningsløst, men også mange fakta. Jeg blir lett fascinert av de merkeligste typer informasjon, og da får jeg ofte lyst til å lære mer om akkurat dette.
Her om dagen så jeg en statistikk som viste at enkelte yrker har langt høyere prosentandel psykopater enn andre. Toppsjefer, advokater og tv-bransjen var høyt oppe på denne lista. Kirurg var også et av yrkene med ekstremt høy andel psykopater. Nå er ikke folk flest så begeistret for psykopater av naturlige årsaker, men må jeg først ha psykopater i et yrke, så velger jeg kirurg.
Hvis noen skal operere meg, åpne meg opp og rote blant mine indre organer, vel da foretrekker jeg faktisk at vedkommende er følelseskald. At det er en person som ikke blir redd eller revet med underveis. Ikke bare en person som ikke besvimer av å se blod, jeg vil gjerne ha en kirurg som kan gjøre det han skal uten å føle noe som helst, nesten som en maskin.

I mitt lille univers tror jeg alle psykopater skulle ha vært kirurger, hvis vi først måtte ha dem her i verden altså. Da kunne vi jo ha brukt dem til noe nyttig. Kan hende er det virkelig slik at alle kan brukes til noe?
Skal vi først generalisere så kan jeg levende se for meg hvor galt det kunne ha gått med en kreativ kunstnersjel som kirurg. Vedkommende ville garantert ha blitt revet med på det ene eller andre viset. Jeg ser for meg flere typer scenario men ingen av disse ender godt for pasienten! Statistikken viser for øvrig også de 10 yrkene med minst prosentandel psykopater; der finner vi blant annet sykepleiere, kunstnere, lærere og leger.

Nå fungerer hodet mitt slik at jeg aldri kommer til å glemme denne statistikken, dette er alt for fascinerende informasjon i mine øyne. Det er dermed stor sjanse for at jeg kommer til å kalkulere muligheten for at vedkommende er psykopat neste gang jeg møter en toppsjef, forsvarsadvokat eller kirurg. I de fleste sammenhenger er jo dette noe man kan holde inni seg, jeg bare håper jeg ikke trenger mer kirurgi i mitt liv, for da kommer jeg sikkert til å spørre om det er noen psykopater der neste gang jeg er på vei ut av narkose!