Man kan si mye om det manglene sommerværet, men om ikke annet har det ført til minimalt press i forhold til hagearbeid. Jeg har ikke en gang et snev av dårlig samvittighet for at jeg verken har luket, klipt plen eller gjort noe som helst annet enn å dytte unna en overivrig humle som klatrer opp veggen på huset mitt noen ganger. Humlen vokser som bare det i dette været og har flere ganger prøvd å ta seg inn på soverommet. Jeg skulle naturligvis heller ha ordnet noe mer den kan klatre på, men jeg venter altså på oppholdsvær i første omgang.
Jeg har ikke noen stor hage, og har derfor heller aldri brydd meg om å investere i en stor og fancy gressklipper. I mange år klipte jeg de få kvadratene plen jeg har med en gammeldags gul gressklipper av typen manuell fremdrift. Jeg fikk litt trim mens jeg dyttet, skubbet og peste bak den. Gressklipperen tok minimalt med oppbevaringsplass, og den var så miljøvennlig som det gikk an å bli. Lyden den laget var litt nostalgisk og retro, man trengte ikke noen mekanisk innsikt for å få den til å gå, – ikke trengte man sko eller verneutstyr for å bruke den heller. Artig navn hadde den også, det stod Partner med store bokstaver på den, noe jeg hadde en del moro med. Stort sett bare fordeler i mine øyne.
Etter noen skulderoperasjoner ble det litt for tungt for meg å skubbe på denne Partneren, så jeg gikk til innkjøp av en liten elektrisk gressklipper. En oppgradering av dimensjoner i egne øyne. Det ble litt mindre svetting på meg, samtidig som valget likevel var fornuftig i forhold til at denne også tar liten plass, ikke trenger bensin, og knapt bråker.
Den ene naboen gikk fra å riste på hodet over den antikke Partneren til å spøke om at jeg ikke må klippe over ledningen.
Samboer Tom har ikke noe til overs for den i mine øyne hypermoderne elektriske gressklipperen.
For litt over en uke siden, før den store syndefloden kom, skulle han klippe plena mens jeg stressa rundt med litt forskjellig innendørs. Etter en stund hørte jeg et høyt smell, jeg skjønte ikke hva det var og fant ikke ut hvor lyden kom fra. Jeg syntes nok det tok uvanlig lang tid å klippe plena, men hadde uansett nok med mitt.
Da han til slutt kom inn var det første han sa; vi trenger ny skjøteledning!
Så fulgte en lengre utgreiing om at
A han likte egentlig ikke den teite gressklipperen og
B det var ikke hans skyld, det var en busk som omtrent hadde hoppet ut foran ham og skapt en hindring som førte til at han bare ikke hadde noen andre valg… og
C det var altså en overkjørt ledning som var årsaken til det høye smellet.
Jeg venter nå ivrig på oppholdsvær, og planen er klar! Jeg skal først montere et skilt med en stor L bakpå en av Toms t-skjorter, så skal jeg gi et lengre foredrag om vikeplikt for ledning før jeg leker sensor mens han klipper plena.
Det blir spennende og se om han består og får sertifikat for elektrisk gressklipper eller om han må bli venn med den gamle manuelle Partneren som står ensom og forlatt og støver ned på garasjeloftet.
Øverst et bilde av den maltrakterte ledningen etter at Tom ikke overholdt vikeplikten
