Jeg tror jeg fikk skryt i dag.
Eller, altså, jeg velger å tolke det som skryt.
Det er nemlig mulig det egentlig var en kommentar om hvor rotete jeg har det til vanlig. Litt som man ser det med andre ord
Men altså; min kjære mor kom inn på Dalalåven Atelier, så seg storøyd rundt og hørtes både overrasket og imponert ut da hun sa; Så ryddig og rent har jeg ikke sett det her siden du åpna!
Hun henviste altså til åpningen sommeren 2014.
Det er med andre ord en liten stund siden mamma mente det var ryddig og skinnende rent på atelieret mitt…
Jeg prøvde meg med å si at; jo da, det var da slik i fjor sommer! Jeg rydder jo en gang i året vet du!
– Nei! Kom det konsekvent til svar.
Det var visst ikke noe å diskutere. Det kan umulig ha vært så ryddig og rent i fjor sommer – selv om jeg mener det.
Årsaken til denne storstilte rydde-og-vaske-aksjonen kommer med et fly fra Sør Afrika på torsdag. Jeg har greid å få en kunstner til å reise helt fra Sør Afrika – med 110 bilder – for å ha utstilling sammen med meg – i lille Rindal.
Det høres unektelig ut som galskap, jeg innser det. Det hele blir ikke bedre av at Ronald West aldri har vært i Europa før, og at han bor i en by med 4,6 millioner innbyggere. Jeg har forklart at det bor litt færre folk i Rindal… Jeg mistenker at det blir litt av et kultursjokk å se hvor rolig det er på bygda her i Norge.
Skal man få plass til 110 ekstra bilder på et allerede overfylt atelier så må det ryddes og vaskes. Alle kriker og kroker må gjøres noenlunde presentable for kunder. I går hadde jeg en arkeologisk utgraving på min egen pult da jeg jobbet meg gjennom mange lag med post-it lapper. Antagelig omtrent 1 år med post-it lapper innser jeg. Jeg fant alt fra ukjente telefonnr til huskelapper, og gode ideer skriblet ned i all hast.
I tillegg til den store ryddesjauen på Dalalåven har jeg prøvd å holde styr på Sør Afrikansk byråkrati, visumsøknader, fortolling av kunst, en svingende valutakurs og en distre kunstner som virkelig ikke aner hva han går til stakkar.
Jeg trodde jeg hadde forklart Ronald fra Sør Afrika at sommer i midt Norge kan være rimelig uforutsigbart og at han kan risikere å få oppleve både vår, sommer og høst på en uke.
I ettertid ser jeg at vi har snakket forbi hverandre opptil flere ganger. Jeg føler jeg har forklart. Men han har ikke forstått.
Her om dagen fikk jeg høre at han fremdeles satt og malte mot utstillingen her.
– De bildene rekker vel aldri å tørke før du skal pakke? Utbryter jeg
– Jeg tror det skal gå bra, men jeg er litt bekymret for tørketiden nå, det er nemlig en MASSIV kaldfront på vei! Svarer han
Jeg brøt umiddelbart ut i latter, mellom latterkulene greide jeg å hikstende spørre hvor kaldt det kan bli når det er snakk om en MASSIV kaldfront der i Cape Town?
– De sier det kan bli helt ned mot 17c!! svarer han.
Der og da innså jeg at jeg måtte ta enda en prat med han om hva han trenger å pakke av klær for 2 uker i Norge. Samtidig mistenker jeg at jeg nok må finne noen å låne en genser eller jakke av, da han neppe har det vi anser som fornuftige klær for vårt klima.
Jeg håper naturligvis at mange tar turen til Dalalåven Atelier for å se på kunsten hans. Jeg håper inderlig at han får bra salg, slik at turen var verdt det.
I tillegg håper jeg at jeg greier å oppfylle et av hans største ønsker; å få se ekte snø!
Så hvis du har et tips om hvor jeg kan finne en klatt med snø uten å begi meg ut på en 5-timers fjelltur med en Sør Afrikaner som mangler turklær og fjellsko så blir jeg veldig glad!
Og hvis du kommer innom; husk å legg merke til hvor imponerende ryddig det er, det kan bli lenge til neste gang!
På vegne av Ronald og meg ønsker jeg alle velkomne til åpning av kunstutstilling på Dalalåven lørdag 1.juli kl 13!
Øverst foto av meg med Ronald og mine sine maleri