Iriterende naboer!

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2018/08/Inner-Pain.jpg

Jeg har fått nye naboer.
Slikt er vanligvis en hyggelig affære, man blir som oftest litt nysgjerrig på hvem de er og hva de driver med. Det naturlige å gjøre er å stikke innom og ønske de velkommen til nabolaget.

Vel, – ikke denne gangen.

Selv om de bare har bodd her noen uker har jeg faktisk fått litt motvilje mot dem, det startet med at de holdt slik leven at det ble umulig å sitte ute og slappe av i hagen etter jobb. Jeg endte med å trekke inn. Neste morgen tok jeg med tekoppen ut for å nyte litt sol før jobb, men tror du ikke de holdt på allerede da også.
Sikkert en engangsforeteelse tenkte jeg, det kan jo være slikt som skjer det. Men nei da. De neste 2-3 dagene skjedde det samme igjen.

Jeg jobber mye, og setter pris på å kunne tilbringe fritida mi utendørs i sommerhalvåret. Jeg kjente at jeg begynte å utvikle en motvilje mot dem på kort tid.

Disse nye naboene mine er en storfamilie, – jeg har prøvd å få oversikt over hvor mange de er, men føler at det er umulig. Altså, det er ikke meg imot om de vil bo så mange på så liten plass. Det må de for all del gjøre, men må de lage så mye leven, og på slike usosiale tider på døgnet?

Som sagt har jeg ikke helt kontroll på alle familiemedlemmene enda, noen av dem jobber muligens skift eller noe slikt, men jeg føler ikke at det unnskylder at de tar så lite hensyn til naboene sine.

I dag har jeg kun sett en 3-4 av dem, og de var rolige. Kanskje ikke så mange tenker du, men siden dette var inne på mitt eget kjøkken, MENS jeg spiste frokost følte jeg det var mer enn nok. Jeg er usikker på om det er været som gjør at de tar de med ro i dag, eller om mine morderiske planer endelig har gitt resultat.

Jeg har nemlig lest meg opp på veps de siste ukene. Tatt i betraktning av at en dronning visstnok kan legge hele 20 000 egg i løpet av en sommer er det ikke rart at aktivitetsnivået i hagen min har økt betraktelig de siste ukene.
Bolet er lokalisert, men det altså bygd innunder bordkledningen på kjøkkenveggen, så det er umulig å få tak i. Jeg som har vokst opp med både en mor, mormor og oldemor som ikke dreper fluer, men fanger dem i lufta og slipper dem levende ut gjennom vinduet, har for første gang i mitt liv gått til innkjøp av gift.
Jeg startet med vepsefeller, men det holdt bare ikke. Etter å ha sprayet opp bak bordkledningen måtte jeg bruke spade for å måke haugen med vepselik som lå på platten unna. Men noen har tydeligvis overlevd, – dessverre. Vel, jeg er fremdeles i det morderiske hjørnet og tar gjerne en runde til med spray.
Det har gått så langt nå at jeg nesten fryder meg når jeg ser dem ligge der og vri seg i dødskrampe….

Nå er de jo rimelig mobile, så jeg skjønner at de kan bli en pest og en plage uansett hvor på eiendommen min de bygger.
Men var det virkelig nødvendig å bygge hjem akkurat innunder bordkledningen der hagebordet mitt står? Kunne de ikke ha funnet et annet sted enn akkurat der jeg skal sitte?
Jeg har for øvrig lest at et vepsebol aldri brukes om igjen, og i Norge dør heldigvis all vepsen ut om vinteren. Så om ikke annet kan jeg trøste meg med at de i hvert fall ikke kommer tilbake på nøyaktig samme sted neste år.

Nye naboer er greit det, men jeg vil helst ikke at de flytter inn hos meg!

Bilde øverst i bloggen: pastelltegningen «Inner Pain» av Inga Dalsegg