Mandag fikk jeg en 5 liters kanne med navnet mitt på levert på døra. Denne skulle så fylles med min egen urin.
Nå har jeg måttet avlegge langt flere avføringsprøver enn det som er normalt det siste året, men nei da, her snakker vi ikke om en uvanlig stor urinprøve. Det er heller ikke en ny og litt alternativ hobby.
Dette er faktisk mitt bidrag til et stort kunstprosjekt.
I 2019 var vi mange som ble kraftig provosert av en rapport som viste ulikhetene mellom menn og kvinner i kunstfeltet.
Min reaksjon førte blant annet til at jeg skrev om det her i bloggen min. Kunstneren Veslemøy Lilleengen på sin side startet kunstprosjektet Norsk Bauta – som min urin skal få være en del av.
Jeg innser at mange av dere nå synes dette høres utrolig sært og rart ut, men det er altså en helt logisk forklaring på hvorfor Veslemøy trenger urin fra meg og mange andre kvinnelige kunstnere. Hun holder nemlig på å farge t-skjorter, garn og stoff med potteblått for et prosjekt som setter fokus på kvinner i kunsten. Veslemøy ønsker å hylle alle kvinnelige kunstnere i landet ved å gi dem alle en egen t-skjorte med sin helt unike blåfarge.
Jeg har selv farget garn, men kun med mer vanlige plantefarger. Potteblå er en blanding av urin og Indigo. Dette er en av våre eldste metoder for å lage varig blåfarge i tekstil. Indigo fester seg ikke til tekstil om den blandes i rent vann. Ammoniakk er derimot utmerket som bindemiddel. Urin var – før man kunne fremstille ammoniakk kjemisk – den største kilden. Det har også gitt metoden navnet; Potte blått.
For å sitere Veslemøy Lilleengen selv: «Metoden var Hannah Ryggens mest brukte fargemetode og hun både bidro selv og samlet inn urin fra venner og familie. Slik er Ryggen selv og omgangskretsen hennes representert i materialet i teppene.
Innholdet i urinen påvirker fargen. Hva man har spist og hva man har drukket, helse og alder er eksempel på hva som gir ulike nyanser av blått.
Det er en rekke myter knyttet til Potteblå. Den sterkeste er at det bare er menn som kan bidra med urin. Det kan se ut som man tror menn har magisk urin.
Best kunst og magisk urin der altså. Lykke til. Dette gjør meg så rasende at jeg har dedikert de neste 11 årene til å lage potteblått med kunstnere og kunsthåndverkere i Norge, et fylke hvert år. Jeg begynner med mitt eget fylke, Trøndelag.»
Urinen min skal ikke bare lage en blå t-skjorte, men også et stykke silke og ullgarn. Ull og silke blir tuftet og sydd sammen til en tekstilskulptur som vokser år for år og blir til en bauta.
Jeg må innrømme at jeg synes det er utrolig kult å få muligheten til å delta i dette prosjektet! Da 5 liters kannen først kom i hus spekulerte jeg veldig på hvor lang tid det ville ta å fylle denne. Før det var gått et døgn var den halvfull med urin så her går det unna! Nå har jeg da ikke fått samlet opp urin mens jeg er på jobb, det blir kanskje i overkant sært til og med for meg å sykle rundt med en 5 liters kanne med egen urin på vei til og fra atelieret hver dag…
Det sier seg selv at det er litt lettere for en mann å tisse på en 5-liters kanne enn for en dame. Da jeg våknet kl 3.30 i natt og måtte tisse var jeg usikker på om jeg var for trøtt til å orke styret med dette. Samtidig ropte mitt indre konkurranse-instinkt at det jo er viktig å se hvor raskt jeg får fylt opp hele 5 liter! Da jeg returnerte til soverommet vekte jeg samboeren for å fortelle ham at jeg faktisk tisset på kunst-kannen, selv om jeg var stuptrøtt!
Tatt i betraktning av at han vekker meg med å snakke i søvne nesten hver natt følte jeg det var helt på sin plass å vekke ham for å dele denne store nyheten.
Det er muligens også greit at vi ikke har huset fullt av gjester så lenge denne kannen med navnet mitt på, og med tisset mitt i, befinner seg ved siden av husets eneste toalett.
Det store spørsmålet nå er hvordan jeg skal få fraktet 5 liter av min urin til Trondheim midt i en pandemi. Vi har allerede konkludert med at Posten ikke er ideelt for dette. Veslemøy har fortalt meg at flere andre kunstnere har oppdaget at mange er skeptiske til å ta budbringer-oppdrag med 5 liter av andres urin – selv om vi snakker om tette kanner og de uansett skal et ærend i riktig retning.
Det er med andre ord mulig at det kommer en oppfølger om frakt av kunstner-tiss til kunstprosjekt!
Når det gjelder tallene som provoserte både Veslemøy Lilleengen og meg, her er en liten oppsummering:
• Bare 1 av 10 offentlige kunstverk er laget av kvinner
• Norske mannlige kunstnere har 20 ganger høyere inntekter fra kunsten sin sammenlignet med sine kvinnelige kolleger.
• 94% av omsetningen av kunst i andrehåndsmarkedet er salg av verk skapt av mannlige kunstnere.
• Når det gjelder norsk samtidskunst står mannlige kunstnere bak 88% av salget.
• Kvinnelige kunstnere sine verk selges for langt lavere priser enn sine mannlige kolleger. Mannlige kunstnere oppnår priser som er mer enn 90% høyere enn det de aller mest kommersielle kvinnelige kunstnerne får for sine verk.
• Under 11% av arbeidene i faste utstillinger i kunst- og kulturhistoriske museum er laget av kvinnelige kunstnere.
Les mer om kunstprosjektet Norsk Bauta på Veslemøy sin nettside
