
For min del er jula alltid en suksess hvis jeg har fått bøker til jul. Slik har det alltid vært, jeg har vært en lesehest hele livet. I barndommen skrev jeg alltid sirlige ønskelister, etter hvert begynte jeg med tosidige ønskelister. Den ene siden var bøker, mens alt annet havnet på den andre siden.
Jeg glemmer aldri ei jul da jeg var 12-13-år gammel. Både jeg og min tvillingsøster Elin hadde fått mye fint til jul, men ingen bøker. Tradisjonen tro hadde vi prøvd å lese ferdig de bøkene vi holdt på med til jul, slik at vi kunne få kaste oss over bøkene vi fikk til jul med en gang. 2.juledag satt vi og hang litt med hodet grunnet mangelen av nytt lesestoff. Det var ei trist jul i våre øyne rett og slett. Plutselig sier mamma at det kan jo ikke stemme, hun visste nemlig at vi skulle få hver vår bok fra oldemor, men hvor var de pakkene mon tro? Det viste seg at hun hadde gjemt dem på et lurt sted, da de ankom huset lenge før jul. Mamma føyk opp på loftet på jakt etter de avglemte julegavene, og vipps så var jula reddet! Gleden over å likevel få bok til jul det året var så stor at jeg fremdeles husker hvilke bøker vi fikk.
Jeg driver fremdeles med samme lese-strategi som den gang da, det er viktig å være ferdig med alt lesestoff til julekvelden slik at jeg kan kaste meg over nytt og spennende lesestoff umiddelbart. Jula i år resulterte i tre vanlige bøker og en kokebok, i tillegg fikk jeg to avanserte puslespill, så jeg har mye å kose meg med fremover.
Bøker kan forandre deg! Du kan leve deg inn i en helt annen verden, bli kjent med andre kulturer og andre menneskers sinn. Det er rett og slett spennende å lese. Bøker kan få meg til å le, gråte, bli redd, de kan gi meg frysninger nedover ryggen – jeg lever meg like mye inn i en bok som i en film.
Jeg kikker alltid i bokhyllene til folk første gang jeg kommer på besøk. I mine egne bokhyller er det naturligvis masse kunstbøker, mange klassikere, men også mye krim og fantasy.
Jeg falt helt for Agatha Christie sine bøker og Sir Arthur Conan Doyle sine bøker om detektiven Sherlock Holmes i 10-11-års alderen, siden den gang har jeg pløyd meg gjennom enorme mengder bøker av typen krim og spenning. Men jeg liker også å lese bøker som får meg til å gråte eller le, eller oppleve andre sterke, intense følelser. Historiske romaner er også en stor favoritt, jeg har lest serier om både Alexander den Store, Julius Cæsar, Djengis Khan og mange andre.
Enkelte bøker kan leses om igjen mange ganger, jeg blir like intenst med i handlingen hver gang jeg har lest «Tatt av vinden» jeg vet jo hvordan det ender, men det hjelper ikke!
Enkelte deler i mine favorittbøker kan jeg utenat, fordi det er så vakkert skrevet at jeg leser det om og om igjen, og fordi handlingen berører meg på ett eller annet vis, spesielt hvis det er noe jeg kjenner meg igjen i.
Jeg kan få litt panikk hvis jeg ikke har noen uleste bøker som venter på meg. Heldigvis er det flere lesehester i familien, i tillegg til at jeg har noen venner jeg også låner bøker fra. Pappa har uttalt at jeg, mamma og storesøster antagelig hadde kunnet holdt en bokklubb i live.
Jeg må nok også innrømme at jeg har en aldri så liten samlemani når det kommer til favoritt-forfattere, da holder det altså ikke med biblioteket. Stephen King er nok den forfatteren jeg har flest bøker av, han kommer ut med en ny bok hvert år. Jeg har vært hekta siden jeg oppdaget ham i 12-13 års alderen. Det har blitt slik at jeg MÅ kjøpe den etterlengtede nyeste boka snarest mulig da jeg ikke greier å vente til bursdagen min eller jul.
Før greide jeg å vente, den nyeste boka til King stod alltid øverst på ønskelista mi. Men så ett år var det ingen som kjøpte den til meg, det var helt krise, hvordan skulle jeg komme meg gjennom desember uten den godeste Stephen? For de av dere som ikke har et nært og intenst kjærlighetsforhold til bøker innser jeg at dette antagelig er litt vanskelig å forstå.
Siden den jula har jeg stått for innkjøpene selv, jeg ønsker meg fremdeles mange forskjellige bøker til jul, men avhengighetsforholdet til Mr King tar jeg meg selv av.
Hvert år skjer det samme: straks jeg får fingrene i den nyeste boka hans er jeg fortapt i hans univers. Det er umulig å vente, – jeg er nok avhengig rett og slett. Alt annet må vike.
Bøkene hans er som oftest mursteinstykke – men likevel leser jeg en Stephen King bok på halve tida av bøker som er bare en tredjedel av størrelsen.
Gode bøker som fenger meg gjør at jeg leser over alt. Vanlige lesesteder for meg inkluderer på venterommet til legen og tannlegen, i kø på butikker, når jeg er ute og reiser, når jeg står i kø for å sjekke inn på flyplasser, jeg har gått lesende igjennom sikkerhetskontrollen og leser gjerne mens jeg venter på bagasjen. Sist jeg var innlagt på sykehuset merket jeg ikke noe til en kraftig forsinkelse, jeg hadde nemlig med meg to bøker, noe jeg trengte. Jeg leste til de la meg i narkose, og fortsatte straks jeg var klar nok i hodet etter å ha våknet opp.
Her hjemme er boka med både på stua, kjøkkenet og soverommet. Jeg ler høyt, jeg skvetter til når det er spent, og det har av og til gått så langt at jeg diskuterer handlingen og karakterene i boka med husets pus
Pus er naturligvis enig, han bare glipper med øynene, maler videre, og synes det er fint at matmor tilbringer litt tid i ro med en bok, da det jo betyr et fang å ligge i.
Verken min forrige katt Frøya, eller min nåværende pus Nils, har lov til å ligge i senga om natta, MEN de får lov til å være med å lese på senga. En husregel som har gjort at pusene her i huset setter pris på lesing på senga.
I kveld skal Nilsepus og jeg lese Kroppen for voksne av Trond-Viggo. Vi gleder oss begge to!
Øverst foto av Nils som ligger klar med kveldens lesestoff