Jeg er langt fra perfekt, – som de fleste har jeg både gode og dårlige sider. Og jeg er nok ikke den enkleste å leve sammen med, eksentrisk, sær og sta som jeg er. Jeg elsker jobben min og er villig til å ofre mye for den. Jeg har for lengst forstått at det ikke … Les videre
Jeg og tvillingsøsteren min var såkalte nøkkelbarn, da vi begynte i 2.klasse fikk vi egen nøkkel. Noen ukedager begynte vi sent på skolen, da var hjemme alene til vi selv gikk på skolen. Andre dager kom vi hjem til tomt hus, låste oss inn, satte på potetene og gjorde lekser eller leste bøker til resten … Les videre
Jeg må nok bare innrømme det, jeg skulle ha innsett det for lenge siden, men nå er det altså på høy tid å tilstå: jeg er avhengig. Jeg vet ikke når det gikk over fra et normalt forbruk til en avhengighet, det er nok lenge siden. Og det skjedde gradvis. Det er flere år siden … Les videre
Sommeren 2014 har for min del vært spesiell, – et høydepunkt som jeg ikke kan unngå å nevne er åpningen av det nye atelieret mitt. Det å komme i mål med alt på Dalalåven Atelier i tide førte til at det ikke ble noen ferie på meg, i stedet gikk tiden med til snekring. Av … Les videre
På lørdag skulle jeg lakke neglene, de har i hovedsak vært dekt av sparkel og fugemasse i det siste, et resultat av mye jobbing på låven for tida. Klær, sminke og manikyr har det vært lite fokus på i det siste, men siden jeg skulle på fest tenkte jeg det var på tide å pynte … Les videre
Jeg er en av de som husker hva jeg drømmer. Noen drømmer er bare veldig rare, – slik som her om natta da jeg drømte at jeg ble invitert hjem til noen og fikk servert en helt ny type is, – Marsvin-is! Drømmene mine er alltid fulle av detaljer, så i drømmen løftet jeg på … Les videre
Jeg deler hus med katten Frøya, – etter at hennes bror Balder døde i februar har Frøya forandret seg en del. Ikke bare krever hun mer oppmerksomhet, og har blitt mer kosete og klengete, i tillegg har hun begynt et hardere dressur-regime. Frøya er ekstremt sprek og spenstig. Når jeg står på atelieret og maler, … Les videre
Jeg har ei god venninne på 10 år. Jeg og Trine har masse til felles, – blant annet er vi begge kreative, og vi liker å tegne og male. 30 års aldersforskjell til tross, av og til føles det som vi i hvert fall har ca samme mentale alder. Trine er fullt og helt seg … Les videre
Jeg er så heldig å ha en mamma som alltid var flink til å sy klær til oss barna. Mamma laget dukkeklær til dukkene våre da vi var små, da vi ble litt eldre laget hun klær til Barbiedukkene våre. Og hun sydde klær til oss barna. Jeg hadde til og med hjemmesydd boblejakke. På … Les videre
Jeg var et slikt barn som syntes det var kjempegøy å tegne, male, holde på med oppgaver som prikk-til-prikk, legge puslespill og andre slike rolige aktiviteter. Jeg hadde noen favorittpuslespill som jeg la om og om igjen, – uendelig mange ganger. Jeg husker veldig godt første gangen jeg fikk et puslespill som jeg anså som … Les videre
Helt fra jeg var liten har påska alltid blitt tilbragt på hytta. Vi hadde aldri påskeegg eller påskepynt hjemme, – alt som hadde med påske å gjøre var på hytta. Jeg er en av de som forbinder påske med hytteliv, skiturer, kryssord, brettspill og påskekrim. For min del er det en del ting som hører … Les videre
Mye av hverdagen min går for tiden med til å snekre på den gamle låven til foreldrene mine. Den gamle låven skal forvandles og bli mitt nye atelier, og jeg gleder meg stort til å få nytt og større arbeidslokale! I familien min gjør vi aller helst alt selv, – så langt det lar seg gjøre, – så det å forvandle en gammel låve til et atelier betyr mange timer med egeninnsats.
Familien Dalseggs Arbeidsleir har de senere årene pusset opp huset mitt, snekret terasse på hytta (mye jobb siden vi har hytte på fjellet uten bilveg eller innlagt strøm), lagt platting i hagen min, pumpet en kjeller tom for vann og mye mye mer.
Hvert år drar jeg og mine to venninner Stine og Mildrid på en fast hyttetur om vinteren. Vi dro på vår første hyttetur sammen da vi var 15 år gamle, – for en del år siden ble dette gjenopptatt og det ble vedtatt at en slik tur skal vi alltid finne tid til hvert år.
Nå er det noen år siden vi var 15, – men enkelte ting har ikke endret seg av den grunn. Hvert år stiller vi fremdeles med veldig fulle sekker, utrolig hva man må ha for å overleve en helg….
Kjære Jordan, Colgate og alle dere andre tannbørsteprodusenter. Skjønner dere hvor vanskelig dere gjør en liten tannbørstehandel for oss som liker fargekoordinering? Er dere klar over hvor mye jobb det er å dra ut alle disse små plastbrettene i butikkhyllene, de som tannbørstene deres står i?
For så å se igjennom hvert eneste ett, bare for å oppdage at den fargen vi er ute etter mangler?
Og så må vi prøve å rydde alt på plass etter oss igjen også!
I oktober 2000 bodde jeg fremdeles i England. En dag dro jeg og en venn til det lokale krisemottaket for hjemløse og mishandlede dyr, – The RSPCA (Royal Society for the prevention of Cruelty to Animals).
Livets veg har oppoverbakker og svinger, av og til kan den være skikkelig kronglete.