Min tante Vigdis jobber i bank, hun hevder hun av og til gråter blod over mitt forhold til penger og økonomi.
Nå har jeg faktisk bra kontroll på mange vis, jeg er vant til å ha en ustabil inntekt, og forholder meg til det.
Men jeg er kanskje ikke så god til å huske ting jeg selv føler jeg ikke trenger å huske
Man kan da ikke huske alt, og det jeg anser som unyttig eller uviktig det bruker jeg ikke hjernekapasitet på.
For eksempel; det er en grunn til at jeg har regnskapsfører. I mine øyne trenger jeg ikke tenke på noe som helst av det som er hans ansvarsområde, det er jo det jeg betaler ham for!
På samme måte trenger jeg heller ikke huske alle bankkontoene mine. Jeg har tross alt både privatkonto, firmakonto og en konto jeg betaler regninger fra. Jeg husker kun den ene, men går jeg i banken så har de tross alt oversikt over slikt. Det har dog skapt litt underholdning i banken når jeg skal sette inn penger på firmakontoen min. Sist slo jeg til med å huske at det i hvert fall var et 2-tall med, og muligens et 3-tall også. Tante Vigdis truer meg naturligvis med å sette inn pengene på sin egen konto hvis jeg ikke kan lære meg kontonummeret mitt snart. Jeg tror ikke hun har gjort alvor av det enda, det holder vanligvis med noen høylytte utbrudd om at hun blir på gråten over hvor håpløs jeg er!
Den gangen jeg skulle i banken for å søke om kredittkort ble det litt mer komplisert. Jeg fikk et skjema å fylle ut, det gikk greit helt til jeg kom til noen spørsmål om inntekten min. Hvordan i huleste kan de forvente at jeg skal vite det? Jeg har ikke peiling enkelt og greit. Det kommer inn penger når noen kjøper kunst, og det skjer da ikke på faste datoer! Jeg kan da vel ikke ha oversikt over hva jeg tjener i gjennomsnitt per måned eller år? Jeg forholder meg til hva jeg har på kontoen min akkurat her og nå, og hvor mange bestillinsgverk og utstillinger jeg har i nærmeste fremtid.
Men det var altså ikke en rubrikk man kunne krysse av for akkurat det…
Da de prøvde å føre inn mitt ferdigutfylte skjema i datasystemet sitt ville det så absolutt ikke godta mine påskrevne kommentarer av typen: ”jeg vet ikke, kontakt regnskapsføreren min, han har forhåpentligvis bedre oversikt!”
Man måtte visst krysse av i rubrikkene. Hvor vanskelig skal det nå være spør jeg bare?
Ikke hadde jeg lyst på kredittkort heller, men det er visst lurt å ha når man reiser i utlandet, så da ble det nå slik. Jeg er visst en av de få kundene i banken som får en årlig telefon med beskjed om å bruke kredittkortet mitt for å slippe gebyr.
Den stakkars regnskapsføreren min har det nok heller ikke så lett, jeg har på følelsen at han har opptil flere kunder som er lettere å forholde seg til enn meg.
Nå skal man naturligvis ikke sette yrkesgrupper i bås, men jeg føler jeg trygt kan si at vi kunstnere ofte er hakket mer kreative enn regnskapsførere. Kreativitet er ikke nødvendigvis den mest verdsatte egenskapen når man fører regnskap.
I egne øyne har jeg blitt riktig så flink, jeg fester alt av små kvitteringer på A4 ark og skriver på alle bilagene hva slags innkjøp det gjelder.
Naturligvis krever dette noe utdyping fra min side av og til, slik som den gangen den stakkars mannen fikk et bilag for isopor og presenning, – med påskriften ”Til bygging av gresskar-rede”.
Jeg er ikke så godt kjent med regnskapsføring, men jeg antar at det ikke nødvendigvis var slik umiddelbart logisk hvor dette skulle føres i systemet.
Jeg er som kjent litt over snittet ivrig med å skjære ut gresskarlykter. Et år dyrket min venn Nathan frem noen enorme gresskar på nærmere 50kg, disse måtte høstes inn et par uker før Halloween pga kulden. Gresskar er ferskvare, vi måtte unngå at de råtnet før Halloween. Løsningen ble å bygge gresskarreir i kjelleren min slik at de kunne oppbevares i korrekt temperatur mens de ventet på at NRK og TV2 skulle komme hit for å filme prossessen med utskjæring av gresskarlykter.
Jeg innser at det kanskje ikke er hver uke en regnskapsfører mottar bilag med påskrift om bygging av slikt.
Og det verste er at dette nok ikke er det mest unormale jeg har utsatt regnskapsføreren min for….