La oss feire våre arr i stedet for å strebe etter perfeksjon

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2015/04/powerful_thoughts.jpg

Noen ganger blir livene – og drømmene – våre knust av uventede hendelser.
Men skader er ikke nødvendigvis stygge.
Hvis du som jeg har blitt dratt mot en arvet pyntegjenstand med sprekker og skår, eller en velbrukt kopp som har tilhørt bestefar, da skjønner du kanskje hva jeg mener. Jeg tenker ikke bare på affeksjonsverdi. Tidens tann forteller historien om en gjenstand, det gjør den ikke verdiløs.

Slik er det også med oss mennesker. Mange av oss har blitt skadet og forslått på livets vei. Du bærer antagelig med deg noen sår fra livet Noen av disse skadene kan være så store at du føler deg fullstendig knust og ubrukelig. En av mine nærmeste spurte her om dagen:
Men har jeg noen verdi når jeg er så ødelagt?

Det fikk meg til å fortelle om Kintsugi, som er kunsten å omfavne det ufullkomne og finne skjønnhet i det som er skadet. I stedet for å kaste ødelagte gjenstander, er Kintsugi en tradisjonell japansk teknikk som bringer dem tilbake til livet – vakrere enn før. Denne eldgamle japanske kunsten går ut på å sette knust keramikk sammen igjen med en lakk blandet med gull, sølv eller andre edle metaller. Gjenstanden blir hel igjen, men har nå fått gylne arr som gjør den unik.

Når vi knuser en kopp eller en skål i dagens samfunn, kaster vi den. Hvis det var en favoritt, blir vi lei oss, og prøver kanskje å lime den sammen igjen. Hvis vi får det til, gjør vi vårt beste for å skjule reparasjonen – så det ser ut som ulykken aldri har skjedd.

Det er ingen tvil om at vi alle har gjort feil i livet, både gjort ting vi angret på og at vi har blitt såret. Men ville du vært den du er i dag uten disse erfaringene? Bør vi ikke akseptere fortiden vår – både de gode og de dårlige delene – som en del av den vi er?

Kintsugi sies å ha sin opprinnelse på 1400-tallet. Da en dyrebar tekopp som tilhørte shogunen Ashikaga Yoshimasa ble ødelagt sendte han den til Kina for å bli reparert. Imidlertid var han misfornøyd med de stygge metallstiftene som ble brukt til å reparere den. Håndverkerne hans utviklet dermed en teknikk for å lime biter av keramikk sammen ved å bruke lakk blandet med gull. Dette etterlot en vakker skjøt som fortalte gjenstandens historie. Kintsugi ble raskt populært, og det ble sagt at keramikkgjenstander ble mer utsøkt med hver eneste reparasjon.

Fremfor å dekke over eller skjule skader, omfavner og fremhever denne teknikken dem som en del av gjenstandens unike historie. Ingen er helt like, for ingen har den eksakt samme skaden og dermed heller ikke den samme fortellingen.

Jeg synes det er fantastisk å forvandle en skade til en vakker utsmykning i stedet for å prøve å skjule den med superlim. I stedet for å fornekte ødeleggelsene fra fortiden, aksepteres den og skaper ny verdi.
Jeg tror mange av oss kan lære av dette.
Dine opplevelser har gjort deg unik og de definerer din identitet.
Arrene du har, både fysiske og følelsesmessige arr, er bevis på at du har overvunnet vanskeligheter. Din ufullkommenhet er din unike skjønnhet. Det handler om vekst gjennom erfaring, rett og slett.
Jeg synes vi bør feire reparasjon og hedre arr i stedet for å strebe etter perfeksjon.

Øverst maleriet Powerful Thoughts, malt av meg i 2007