Lekne skøyerstreker

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2017/06/tråd-slutt.jpg

Noen venner er mer lekne enn andre, lekenhet er en egenskap jeg setter stor pris på. Man blir da aldri for voksen til å ha det gøy!
Mine to venninner Stine og Mildrid er gode eksempler på dette. Jeg har både fått og gitt, rare og morsomme gaver fra disse damene.

Siden jula 2015 har et såkalt Vandrefat sirkulert i vennekretsen. Dette fatet er rett og slett så stygt at ingen vil ha det. Løsningen i dette tilfelle ble at man baker en kake, plasserer denne på fatet, drar på besøk, og sier at fatet kan du bare beholde. Selv fikk jeg fatet i julegave et år med en vinflaske og enorme mengder godteri tapet fast til det. Nye regler har kommet til etter hvert, hver ny eier må ha fatet i hus i minimum 3 måneder, men ikke lengre enn 6 måneder. Jeg tror nok de fleste mottagerne har fått seg en god latter så langt!
En annen måte å få seg en god latter på er skøyerstreker. Innimellom har nok enkelte av oss fortjent et besøk i snekkerboden…..

Vi tre drar jevnlig på hytteturer sammen. Mildrid eier ikke retningssans, noe vi jevnlig ser bevis på og har mye moro med. Vi snakker her om en dame som jevnlig ankommer fra forskjellige retninger når hun går til sin egen hytte, i tillegg blir hun like overrasket hver gang. Jeg kan med 100% sikkerhet si at det aldri vil bli sti etter Mildrid, for hun har enda aldri gått den samme veien to ganger.
På en av disse hytteturene våre skulle Stine og jeg dra først, Mildrid skulle komme etter utpå kvelden. En slik mulighet kunne vi jo ikke la gå fra oss, vi måtte jo HJELPE henne med å finne veien må skjønne. Garnnøster ble innkjøpt, og engasjementet var stort. vi knøt fast en ende til bilen, og begynte å gå mot hytta. Det tok naturligvis litt lengre tid enn vanlig, der vi gikk med garnnøster i hendene og snurret tråd rundt trær og greiner på kryss og tvers av stien hele veien. Det gikk for øvrig med rimelig mye garn før vi kom frem.
Vi sendte en melding til Mildrid om at en av oss hadde glemt igjen strikketøyet vårt på biltaket, kunne hun være så snill og ta det med seg den når hun kom etter?

Jeg må nok bare innrømme at jeg hoppet og danset rundt der oppe på hytta mens vi ventet. Jeg er ikke mer voksen enn at jeg jevnlig løp bort til vinduet i min iver etter å se hun som skulle komme etter oss med stor sekk, der hun måtte gå hinderløype over og under garn som krysset stien samtidig som hun skulle surre med seg alt dette og få det med opp til oss.
På hjemvei etter endt hyttetur måtte vi også utnytte muligheten mens vi fremdeles hadde slike mengder garn tilgjengelig.  Vi bandt en trådende i en grind, og lukket grinda for hun som kom i bilen bak oss. Jeg satt i bagasjerommet med garnnøster i hendene og ga ut tråd mens Stine kjørte fluktbilen som en gal langs skogsveien så ikke Mildrid skulle nå oss igjen!
Jeg lo så mye den helga at jeg hadde vondt i magemusklene i flere dager etterpå.

Denne uka her har det også blitt en god del latter. Mandagskvelden satt jeg og leste en skummel krimbok. Jeg syntes plutselig jeg hørte tusling og tasling rundt husveggene, men tenkte at det bare var noe jeg innbilte meg. Jeg leste tross alt en bok om en mann som ble begravd levende. Det var nok fantasien som spilte meg et puss. Jeg leste videre, men brått kunne jeg sverge på at jeg hørte fottrinn i grusen, det ble litt for mye, jeg MÅTTE kikke ut gjennom vinduet for å være på den sikre siden.
Jeg titter forsiktig ut, og der sitter jaggu Dronning Elizabeth av Storbritannia baki bilen min og smiler fornøyd til meg!
Samtidig ser jeg at Stine sin velkjente bil kjører opp veien min i et rasende tempo.

Dronningen og jeg har hatt mye moro denne uka. Hun er en veldig grei passasjer og har ikke kommentert kjøringen min en eneste gang. Både kunder og journalister som har vært innom Dalalåven Atelier har også fått seg en god latter. Hun kommer forøvrig i en avis neste uke!
I tillegg har dette åpnet opp for mere hattebruk midt i uka, jeg elsker hatter, og har naturligvis benyttet anledningen til å kle meg om til middag, satt på meg hatt og tatt teen utendørs sammen med Liz.
Ja altså jeg kaller henne det til daglig. Jeg bodde i England i 7 år så jeg vet godt at hennes offisielle tittel er «Her Majesty Elizabeth the Second, by the Grace of God of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and of Her other Realms and Territories Queen, Head of the Commonwealth, Defender of the Faith” noe jeg føler blir litt i tyngste laget nå som vi har blitt så gode venner!
Jeg vet ikke om Stine var forberedt på at Hennes Majestet og jeg skulle trives så godt sammen, vi planlegger nemlig nå å invitere til teselskap i baksetet!

Hennes Majestet Dronning Elizabeth og jeg tar oss en kopp te etter middag
Bilen min er slettes ikke diskret fra før, så passasjeren passet i grunnen godt inn

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.