Lokal charter-ferie

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2017/08/charterpause-e1501758294715.jpg

Fjorårets sommerferie ble på 23 timer, ikke så imponerende lang kanskje, men man tar det man får når man driver enkeltmannsforetak. Det er forøvrig utrolig hva man kan skvise inn på ett døgn, kompakt-ferie er egentlig genialt.

Årets sommer har også vært travel, så dermed ble det vedtatt å satse på nok en slik 23-timers ferie.
Tirsdag dro jeg på en alternativ Charter-ferie sammen med mine venner Stine og Mildrid. Når man skal ut på langtur er det som kjent ikke uvanlig å legge inn en pause med mat og drikke. Mange legger inn en slik stopp på en flyplassbar, for vår del ble det en sjokolademuffins, øl og vin-rastepause på en bergknaus underveis til hytta. To av oss kom rett fra jobb, men alle fikk umiddelbart skikkelig feriestemning da vi satt der med vinglassene og kosa oss i sola.

Det er så rart med det, men vi har vel alle våre roller, både i familien, venneflokken og på arbeidsplassen. På tur med denne gjengen her er jeg alltid middagssjef, en rolle jeg trives godt med. Slik sett var det bare koselig å stå for matlagingen også på årets kompakte charterferie. Disse middagsgjestene er for øvrig veldig enkle å ha med å gjøre, Stine er generelt fornøyd så lenge hun får dessert, spesielt hvis det er noe med sjokolade.
Jeg er glad i å svømme, men helst ikke i klorvann. Basseng frister meg aldri, jeg vil svømme i skikkelig vann. Så om sommeren svømmer jeg så mye som mulig. Jeg er middagssjef, mens Mildrid uten tvil er tursjefen i gjengen. Da det ble fremmet forslag om bading etter middag var jeg lett å be. Det jeg skulle ha forutsett var at at dette naturligvis ikke kom til å bli en slik «la oss løpe ned til vannet, som er rett nedenfor hytta, og så svømme og kose oss der, før vi tusler opp igjen til hytta-tur.»
Nei da.Tursjefen lider nemlig av en kronisk tendens til å legge inn mest mulig trim og tempo i absolutt alle aktiviteter…..
Da vi hadde passert minst tre steder som så ut som perfekte badeplasser, alle med fin sandstrand, begynte vi to i baktroppen å furte litt. For Stine og jeg har nemlig alltid rollen som baktropp, vi har ikke en sjanse til å holde tempoet til hun som løper fremst. Så mens fortroppen danset lykkelig over myra i en hastighet uoppnåelig for de fleste av oss, begynte baktroppen å rope furtende
«Hvor skal vi? Hvor langt skal vi egentlig gå??? Kan vi ikke bare bade her da???»
«Denne bukta her er jo kjempefin! Hallooooooo, du vet vel at det heter Langvatnet fordi det er eeeeeer så sykt langt?? Vi vil ikke gå lenger!»
«Hva blir det neste, hun skal sikkert ha oss til å gå rundt hele vannet….. «
«Jeg er tørst, jeg orker ikke gå lenger!»
«Og jeg må på do!!! NÅ!»
«Hadde vi visst vi skulle så langt hadde vi tatt med oss vannflasker og matpakke!!! Er vi fremme snart eller?????»
«Du, det er koselig her i baktroppen altså, du bør prøve å holde tempoet vårt!»
Vi kom til slutt frem, og jo da, den utvalgte badeplassen var fin den. Men jeg hevder fremdeles at det hadde vært veldig fint på et av de andre stedene også.
Kvelds-svømmetur i blikkstille fjellvann, i tillegg med fargesprakende solnedgang over oss, gjorde dog at all furting umiddelbart ble glemt. Lykken var igjen komplett!
Vi tre er gamle klassevenninner, som desemberbarn er jeg dog yngst. Dette fører til at jeg alltid må ligge i overkøya. For alle vet jo at den som er yngst må ligge der. Slik er det bare, alle vet jo det. Denne uka her fikk jeg dog utrolig nok ligge i underkøya!

Sommerferien min var riktignok på litt under et døgn, men jeg har både vært på tur, spist en bedre middag med gode venner, vært på svømmetur i solnedgang, sittet ute og slappet av i sola, skravlet, tullet, lekt og ledd utrolig mye, og i tillegg fått æren av å ligge i underkøya.
Jeg trenger i grunnen ikke mer jeg, dette må jo være toppen av ferielykke!