Denne uka her har jeg formelig JUBLET over å ha et bittelite hus med korte avstander.
Det er helt greit å ikke ha vann når jeg er på hytta. Jeg er innstilt på det når jeg er der, det er slik det skal være. Det har alltid vært slik på hytta vår.
Men hjemme i eget hus foretrekker jeg å ha litt mer fasiliteter for å si det slik.
Etter ei uke uten vann på kjøkkenet, der en dag av denne uka inkluderte å også leve uten vann på badet, har jeg oppdaget fordelen med å ha et hus som mange synes er alt for lite. Jeg fryder meg brått over at det ikke er mange skritt å gå fra kjøkkenet til badet når jeg skal hente vann til matlaging, til oppvask, eller ikke minst alle de gangene jeg skal vaske hendene mens jeg lager mat.
Jeg har en 5-liters kanne med vann stående på kjøkkenet, men det er likevel langt mer praktisk å løpe inn på badet for å vaske hender under en kran med rennende vann.
Tevannet er best når det kokes på ferskt kaldt vann. Oppvasken krever jo varmt vann, så da blir det nok en tur på badet.
Når jeg sitter på stua og blir tørst innser jeg også at det er kjekt med kort vei til badet derfra for å hente et glass iskaldt vann. Badet er så langt unna stua som du kommer i huset mitt. Men det er ikke mange skritt dit heller. Små hus har altså sine fordeler.
På jobb har jeg rennende vann på både kjøkken og bad, snakk om luksus! Jeg vurderer å utvide arbeidsdagene litt bare for å nyte det hele.
Du lurer kanskje på årsaken til denne vannmangelen? Det hele startet med en oppgradering av kjøkkenet som ikke gikk helt som planlagt.
Jeg har lenge tenkt på å bytte ut den gamle benkeplaten på kjøkkenet som hadde fått en solid sprekk. Ny benkeplate ble bestilt, den måtte skreddersys siden jeg bor i et gammelt hus der det ikke finnes noen standardmål. Kjøkkenskapene mine har varierende dybde og det finnes ikke en eneste rett vinkel. Slikt fører naturligvis til at det ikke blir spesielt billig å få seg ny benkeplate.
Det var stor jubel da den nye benkeplata kom i hus. Alt av verktøy som muligens kanskje kunne bli nyttig ble funnet frem. Middagen ble inntatt i en fei, pappa ble tilkalt, og vannet ble skrudd av. Dette skulle ordnes slik nå umiddelbart, i kveld.
Pappa sa at jeg måtte fylle ei kanne eller to med vann, da denne jobben kunne ta litt tid. Dette var da uvanlig pessimistisk av ham tenkte jeg, men for all del, jeg kan jo fylle litt vann i ei kanne.
Det viste seg at pappa ikke var pessimistisk, men realistisk. Pappa hadde rett.
Kjøkkenskap ble tømt, skruer ble lokalisert, den gamle benkeplaten ble skrudd løs og fjernet. Alt gikk egentlig glatt helt til vi kom til vasken og kranen. Ikke visste jeg at rørene på kranen ikke gikk gjennom det lille hullet den var montert i. NULL problem sa den entusiastiske husfruen, det er jo bare å sage benken i fillebiter. Jeg trenger jo ikke denne gamle benken lenger. Jeg har jo en flunkende ny og fin benkeplate!
Som sagt så gjort. Den første lille biten av den nye benkeplaten gikk på lett som bare det. Vi oppdaget riktignok at komfyren sto i vater, mens hele resten av kjøkkenbenken så absolutt ikke gjør det, den lener seg i stedet kraftig fremover. Men slikt setter vi på kontoen for sjarm når man bor i et gammelt hus.
Da den største delen av benkeplata skulle på gikk det mindre bra. Frem til da hadde jeg trodd at det største problemet var å få vekk enorme mengder gammelt muglet silikon fra kanten på kjøkkenvasken. Den skulle nemlig gjenbrukes. Vel, så feil kan man ta. Samboeren og pappa fikk ansvar for saging mens undertegnede lå over badekaret og knurret over dette silikon-herket.
Jeg var ikke til stede da det skjedde, men sageren og stikksaga var altså ikke helt på talefot. Det burde nok ha vært et bedre blad i saga, og sageren burde absolutt ikke ha lagt hele kroppsvekta si på plata mens han kjempet for å sage hull. For den store fine nye benkeplata mi var plutselig delt i to…..
Så da stod jeg der med en gamme ødelagt benkeplate og en ny ødelagt benkeplate.
Det viste seg for øvrig også at dette lille raske prosjektet mitt uansett ikke ville blitt ferdig samme kveld, da en rørlegger helt klart skulle ha vært til stede for å få de rørene til kjøkkenkranen på plass. Det sier seg egentlig selv at når krana må sages ut av den gamle benkeplata så får man den heller ikke inn og ned gjennom et like lite hull i den nye benkeplata.
Det var ikke så mye å gjøre, annet enn å flytte vasken fra badekaret og rydde litt.
Så der stod vi da altså uten vann i huset. En dusj gikk altså ikke. Ikke fikk vi gått på do heller. Lista over alt man ikke får gjort uten vann er ganske lang kan du si. Den 5-liters kanna med vann vi hadde viste seg å absolutt ikke holde..
Heldigvis har jeg dusj på jobb, så sageren – eller samboeren som han også kalles – og jeg tok turen dit for å gå på do, ta en varm dusj, og ikke minst fylle mange kanner med vann.
Lykken er ikke bare å ha et lite hus med kort vei mellom bad og kjøkken.
Lykken er også å bo på et lite sted der folk kjenner deg og stiller opp for deg.
Neste morgen kom det nemlig rørlegger kl 08.04. Han plomberte rørene på kjøkkenet slik at vi i det minste fikk vann på badet. Det er service det!
Samme dag ble også ny skreddesydd benkeplate bestilt Heldigvis trenger jeg bare en av 3 deler denne gang.
I dag, på dag 7 uten vann, inntok jeg frokosten på papp-tallerken, og tenkte at denne bruker jeg en dag til, det er jo bare noen få brødsmuler på den, den er jo helt ren egentlig! Smulene ble børstet av i søpla og papptallerkenen satt på benken.
Det er utrolig hva vi venner oss til.
Men jeg bruker vanlig bestikk, og jeg nekter å drikke te av pappkopp, der går grensen. Tekoppen min skal være stor, og må holde på varme betraktelig lengre enn en slik pappkopp gjør.
I går betalte jeg regninga for den første benkeplata. Ingen spesielt god følelse kan du si. Det føltes ganske bortkastet og litt vondt rett og slett. Når den nye benkeplata kommer blir den ansett som så dyr og eksklusiv at jeg tror den må beundres lenge før noen får ta på den. Den bør omtrent brukes med andakt. Jeg vurderer å pensjonere han forrige sageren og leie inn en proff til jobben denne gangen. Den service-innstilte rørleggeren tar sikkert den jobben også tenker jeg.
Jeg vet ikke når den nye benkeplata kommer, men den forrige tok 3 uker.
Så for tiden tar jeg gjerne i mot middagsinvitasjoner fra folk med oppvaskmaskin.
Foto øverst av litt oppvask siden oppvaskmaskina naturligvis også var full da vi gikk inn i vår nye tilværelse uten vann
