Man burde få kjæledyr på resept!

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2021/04/katten-Brenda-2.jpg

Jeg leste i VG i dag om den 11 år gamle terapihunden Officer Clarence som hjelper traumatiserte politifolk og forener politikere i kongressen i USA. Jeg kan godt forstå at de som mistet sine kolleger og opplevde stormingen av kongressen kan trenge en stor St. Bernardshund og kose og snakke med.

Japan er kjent for sine dyrekafeer, der kan dyrevenner som ikke har plass, tid eller råd til å ha kjæledyr gå på kafe og nyte en kopp kaffe samtidig som de får klappe og kose med et dyr. De har egne kafeer som huser ugler, pinnsvin, kaniner, fugler, katter, hunder, geiter og for den mer eventyrlystne – slanger og reptiler. Så lenge dyrene og mathygienen blir tatt godt vare på høres det jo riktig så fint ut. Jeg må innrømme at jeg endte med å søke litt på det store internettet og at bildene fra spesielt pinnsvinkafeen i Tokyo var utrolig sjarmerende!

Da jeg var i Seattle for noen år siden spiste vi på en kafe som hadde en egen kafe-katt. Katten Brenda bodde nemlig der. Brenda valgte umiddelbart å hoppe opp i fanget til pappa der hun satte seg godt til rette for å bli klødd mens vi studerte menyen. Kelneren kom raskt bort til oss og hadde tenkt å tilby seg å flytte katten unna, men innså raskt at vi anså Brenda som en bonus da han så at min søster Anne hadde på seg et kattesmykke mens jeg hadde katte-strikkejakke og kattering. – You look like perfectly normal crazy cat ladies, sa han.

Da min 20 år gamle katt Frøya sovnet inn like før jul bestemte jeg meg for at jeg ville vente en god stund før jeg fikk ny katt. Jeg måtte sørge over tapet av Frøya først. Livet går sjelden som planlagt, så på dagen 15 uker etter at Frøya gikk bort flyttet det en ny svart sjarmør inn; den voksne katten Nils Karlsson Pusling.

Kroppen min spiller ikke helt på lag med meg for tida, livet med en kronisk sykdom er bare slik. Dagsformen varierer mye, jeg sliter med sterke smerter i perioder og mangler en god del energi.
Derfor setter jeg kanskje enda større pris på å komme hjem til noen som så tydelig viser at han blir lykkelig over å se meg. For ikke å snakke om den følelsen jeg får når han hopper rett opp i fanget mitt for å legge seg godt til rette og male straks jeg har satt meg ned. Siden Nilsepusen er en voksen katt var jeg langt fra sikker på hvor lang tid det ville ta før han forstod at dette er hans nye hjem, men adopsjonen har gått smertefritt.

Det er mer vanlig å ha dyr for terapiens skyld i USA enn her hjemme i Norge, også for privatpersoner. Jeg har hørt om terapihunder på sykehjem og skoler her til lands, men synes det er litt mer spesielt at det i USA finnes ikke bare hunder og katter, men også minigriser, rotter, papegøyer og mange andre dyr som er registrert som emosjonelle støttedyr. Kravet er visstnok at en lege eller terapeut bekrefter at dyret ditt er til uvurderlig, emosjonell støtte i hverdagen din, selv om det ikke er trent opp til noe spesielt.

Dyr sprer helt klart glede, forskning viser også at dyr har en stressreduserende effekt på oss mennesker.
Pulsen og blodtrykket synker og stressdempende hormoner slår inn når du har et nært forhold til et dyr. Jeg tror det kan betyr mye i hverdagen å ha et dyr som er avhengig av din omsorg, det å ha noen der som faktisk trenger deg. Det er også noe spesielt med den umiddelbare responsen du får, dyr reagerer direkte på oppførselen din og ikke minst så har de ingen skjulte agendaer. Det samme kan dessverre ikke alltid sies for oss mennesker.

De 15 ukene jeg ikke hadde katt satte jeg enda større pris enn før på at naboen til atelieret mitt kommer på besøk når jeg er på jobb. Atelierpusen Pusur er litt av en karakter, han ser ut til å mene at han jobben hans er å patruljere rundt på sentrum her og få litt kattegodteri som lønn for strevet. Pusur liker også å se på at jeg maler, og stiller gjerne opp som både modell og inspirasjon.
Jeg får masse glede, trøst, kos og emosjonell støtte både av Atelierpusen Pusur når jeg er på jobb og av Nilsepusen når jeg er hjemme. Jeg har naturligvis lange samtaler med dem begge og jeg er sikker på at begge disse puseguttene vet at jeg synes de er enestående og fantastiske. Det er ikke så lett å dressere katter, men katter er derimot ganske så flinke til å dressere oss mennesker.

Selv om jeg har en svakhet for katter hadde jeg gjerne dratt på omtrent hvilken som helst dyrekafe – med unntak av de med slanger og reptiler –  så lenge jeg visste at dyrene ble behandlet bra.

Pappa sammen med kafe-katten Brenda i Seattle
Nils Karlsson Pusling viser hvor lang han er

Øverst foto av meg og storesøster Anne sammen med kafe-katten Brenda i Seattle.

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.