Forrige uke hadde jeg besøk av en god venninne fra Oslo. Jeg hadde store ambisjoner om å rekke å bake noe før hun kom, men kom ikke lengre enn til å legge frem oppskriften, finne frem kakebokser og noen ingredienser – som da altså bare ble stående fremme. Til tross for forberedelser så var formen for dårlig på mandag, på tirsdag var jeg ikke hjemme før sent, og på onsdag kom gjesten.
Etter middagen ser hun ivrig på kakeboksene på kjøkkenbenken og spør
– Hva har du bakt?
– imaginær julebakst! Svarte jeg.
Boksene inneholdt naturlig nok Keiserens nye klær-varianten av julebakst. Det er kun spesielt utvalgte som kan se dem eller smake på dem….
Det ble litt latter, og hun fotograferte min imaginære julebakst til glede for sin familie. Nå har det seg også slik at hennes far en gang i tiden hevdet å ha en imaginær svensk vaskehjelp; Ulla fra Uddevalla. Hvis det ikke var rent nok var det veldig greit å kunne skylde på at Ulla hadde slurvet litt på jobb denne uka her. Det sier seg selv at historien om min imaginære julebakst slo ekstra godt an der i huset! Vi har konkludert med at imaginær julebakst har mange fordeler; den er ekstremt kalorifattig, veldig arbeidsbesparende og riktig så økonomisk.
Jeg skal innrømme at det endte med at jeg lagde kjeks mens jeg hadde besøk, men jeg har ingen ambisjoner om 7 slag, i så fall må 5 av dem være imaginære.
Jeg er ikke typen som stresser med å rundvaske til jul, for meg holder det i lange baner at det er ryddig og normalt rent. Jeg har aldri hatt behov for å skrubbe tak og vegger, vaske under badekaret, bak og under kjøleskapet og alt slike noe bare fordi det er jul. Jeg fokuserer heller på det som er koselig med både førjulstida og jula.
I slutten av november kommer Julestikka ned fra loftet og opp på veggen min. Dette er en slags primstav, men med kun datoer fra 23.november til 13.januar. 23.november står det: Klemetsmesse; skal ta til å knipe på maten til ungane, så dei kan verdsetje julematen betre. Det er mye underholdning i gamle tradisjoner.
Jeg storkoser meg med små hverdagsgleder som en lang frokost med ekstra godt pålegg, servert på juleserviset jeg fikk av mine besteforeldre i tenårene. Jeg har hatt kreativt og morsomt juleverksted med venner. Jeg elsker det nostalgiske gjensynet med juleduker og julepynt jeg har arvet og fått opp gjennom årene. Minnene strømmer på etter hvert som jeg finner frem hver gjenstand.
Jeg prøver å finne mer tid til å være sammen med venner og familie, jeg ser fram til den store julefrokosten hos foreldrene mine 1.juledag, og den årlige romjuls-skituren på hytta sammen med pappa. Da jeg hadde besøk av min venninne nå var det å se julefilmer en prioritert aktivitet, noe som førte til både latter, jubelrop og tårer.
I mine øyne er alt slikt langt viktigere enn antallet hybelkaniner under badekaret mitt. Hvis noen legger inn en klage er det mulig også jeg må få meg en imaginær vaskehjelp jeg kan skylde på.
Juletreet mitt står fremdeles i garasjen og har ikke kommet i hus enda, det får vente litt til, men jeg har lagt på noen juleduker, satt frem en liten nisselandsby og en halmbukk. Halmbukken er for meg en viktig del av julepynten, de hadde opprinnelig tilknytning til julegeita (en tradisjon jeg også er oppvokst med). I gamle dager var tradisjonen slik at man skulle ta de siste halmstråene om høsten og lage en halmbukk til julegeita for å sikre god avling til neste år. Min halmbukk har bare skjegg på en side da en av mine forhenværende katter spiste litt på det, men han blir ikke byttet ut for det må vite.
I dag, onsdag 21.desember, er det vintersolverv – kl 22:48 i dag for å være nøyaktig – og vi går atter igjen mot lengre og lysere dager. Allerede i morgen får vi 10 sekunder mer sollys, noe det helt klart er grunn til å feire!
Jula er en tid full av mystikk og overtro, av barnlig glede og fryd over det gamle som er dødt og det nye som blir født. Sola som snur og lover en ny vår og sommer. Den 24. desember var egentlig vintersolverv, men senere kalenderreformer har flyttet den datoen et par dager på etterskudd av astronomisk solverv. En merkelig natt der ifølge urgammel tradisjon dyr kunne snakke menneskespråk ved midnatt, guddommelige stemmer kunne høres om man stod i et veikryss, vann kunne bli til blod eller vin. En natt der nisser og andre skapninger var på ferde. En natt som straffet onde tanker og grusomhet, især grusomhet mot dyr. Gudinnen føder sitt hellige barn, det nye året, og alt er godt.
Ved denne festen ble juleølet signet til árs ok friðar – det vil si skåle for vekst, grøde, godt år og fred i videste forstand.
Jeg ønsker dere alle en riktig god jul, – til árs ok friðar!
Øverst foto av Nils og halmbukken min