Gode venner kan være helt magiske.
Forrige uke startet som en tung nedtur, men i løpet av timer snudde det til magi.
Jeg ble kidnappet – på best tenkelige måte. Bare for å ha det oppklart umiddelbart var det ikke et snev av Stockholmsyndrom involvert her.
Jeg hadde en sykehustime i Oslo som ble avlyst. Leger kan også bli syke, men det er unektelig litt mer frustrerende når man har så lang reisevei.
I stedet for sykehus-opphold endte jeg med middag hos gode venner i Oslo. Etter å ha spist var jeg klar for en kveld på sofaen under et pledd, jeg var frustrert, sliten og lei. Men nei da, ikke en gang det skulle jeg få!
Mine venner insisterte på at jeg skulle kle på meg yttertøy. Vi skulle ut. Ut, nå, akkurat som om det var noe jeg hadde lyst til.
Til tross for mine spørsmål fikk jeg ikke svar på hvor eller hva vi skulle.
Etter hvert som vi nærmet oss destinasjonen forstod jeg hva turens mål var.
Jeg hadde blitt kidnappet for å få en kunstopplevelse.
Snakk om drømme-kidnapping og fantastiske drømme-kidnappere!
En mandag som hittil hadde vært en stressende nedtur hadde brått snudd. Fullstendig helomvending faktisk.
Jeg stod i Ekebergparken sammen med gode venner på en kald vinterkveld i november. Vi ble lokket innover på stien av de varme, glødende lysene. Etter hvert som vi nærmet oss merket vi en nesten ærbødig stillhet.
Til tross for uvanlig mye folk var det stille – alle snakket lavt eller hvisket seg imellom. Publikum var bergtatt, stemningen var overjordisk. Vi stod inne i en eventyrlig glødende skog der lysene skiftet og blinket i harmoni med stemningsfull musikk; Nordic pixel forest av den sveitsiske kunstneren Pipilotti Rist.
I april i fjor opplevde jeg en innendørs versjon av dette kunstverket i Sveits. Som den sære pasienten jeg er dro jeg fra sykehuset til Kunsthaus Zürich, der jeg ble trillet rundt i rullestol. Jeg var absolutt ikke forberedt på denne opplevelsen, og endte med å be om å få rullestolen parkert midt inne i denne unike skogen for å bare sitte der og føle på roen og stemningen.
Nå fikk jeg gleden av å være i stand til å oppleve det samme utendørs, her i Norge, og jeg var i stand til å gå inn på egne bein kun ved hjelp av stokk.
Det som startet som en skikkelig møkkadag ble til en overjordisk vakker og uforglemmelig dag! I tillegg hadde mine gode venner gjemt en flaske champagne i ryggsekken, så mens jeg stod der med store øyne og vidåpen munn hørte jeg i tillegg en poppende kork og fikk et champagneglass i hånda. Drømme-kidnapperne mine tenkte virkelig på alt.
Når jeg sier at dette er en lysskog overdriver jeg virkelig ikke, denne installasjonen består av 24.000 lys som skinner gjennom kunstige skjell hengende fra 400 stålvaiere montert i trærne, 7 meter over bakken. Hvert enkelt lys projiserer ut en del av et videobilde i konstant bevegelse akkompagnert med klassisk musikk.
Jeg anbefaler en tur til Ekebergparken for å vandre gjennom skogen av skjell, farger, lys og lyd. Du trenger ikke være interessert i kunst – dette er en opplevelse som passer alle.
