Minnenes makt

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2015/04/A-World-of-Magic.jpg

På tirsdag var det Verdensdagen for psykisk helse. Jeg synes årets tema var utrolig fint; «Noe å glede seg over»
Bare de ordene gir meg en god følelse. Hvis vi skriver det om til «Noe å glede seg til» vekker det umiddelbart minner.
Noe av det første som da slår meg er den sprudlende følelsen av å våkne tidlig i desember, løpe barbeint over iskaldt gulv, rett inn på kjøkkenet fordi man bare ikke greier å vente lengre enn nødvendig med å åpne dagens luke i adventskalenderen.

Eller følelsen av sommerfugler i magen når man er yr av forelskelse og snart skal møte akkurat den personen som man ikke får nok av, den som gjør at man glemmer alt annet og bare vil være sammen.

Det er viktig å finne de små og store tingene rundt seg som gir glede både for deg selv og andre. Jeg har selv opplevd å være så langt nede i lengre tid at jeg ikke har vært i stand til å sette pris på noe eller glede meg over noe. Jeg husker en spesiell hendelse der jeg tenkte at; Nå skulle jeg egentlig ha vært glad, dette ville fått meg til å hoppe av glede vanligvis. Men jeg bare stod der helt uberørt, observerte, og var ikke i stand til å føle annet enn apati, at ikke noe av dette angikk meg.

Minst like viktig som å ha noe å glede seg til, er å kunne glede seg over det som er her og nå, og det som har vært. Det er mye glede i å hente frem gode minner man kan mimre over. Eller bare å glede seg over de små tingene i hverdagen, de som vi tar for gitt av og til fordi vi er så opptatt av å se fremover eller komme oss gjennom hverdagen.

Min mormor stråler av glede hver gang hun blar i gamle album. Enkelte foto fører alltid med seg en lengre historie av typen «husker du den gangen da….?» Hun smiler og ler like mye hver gang hun ser bildet av min morfar som leser avisa ved frokostbordet mens en liten kattunge sitter oppå hodet hans. Det er mye makt i gode minner.

Jeg har jobbet bevisst med meg selv i mange år for å lære meg å bli flinkere til å nyte hverdagsgleder, selv i de periodene der jeg synker ned i depresjonen igjen prøver jeg å glede meg over de små tingene.
Katten min Frøya på 17 år er en konstant kilde til hverdagsglede. Frøya var ute i natt. Da jeg stod opp i morges, gikk ned trappa og åpnet ytterdøra tok det ikke mange sekunder før en klissvåt svart pelsbylt kom løpende rett inn i armene mine, la potene på skuldrene mine og gnidde seg mot ansiktet mitt med høylytte prrrrrrr-prrrrrrrr. Slik helt til hun innså at hun naturligvis var omtrent døende av sult og måtte ha mat umiddelbart. Da jeg kom ut av dusjen var matskåla tom og Frøyapus erklærte at det var tid for mer kos, mens jeg prøvde å spise frokost. Det er mye god terapi i å ha et kjæledyr som alltid er glad for å få være sammen med deg.

Vi trenger ikke å lete langt for å finne hverdagsgledene. Ved å ta vare på disse øyeblikkene gjør vi mye for å styrke vår psykiske helse. Selv gleder jeg meg over alt fra vakre høstfarger, vinterens første dryss av snø, lyden av at det brenner i vedovnen, – gjerne samtidig som jeg kan krype oppi godstolen med en god bok og en tekopp. En malende kattepus i fanget, et glass god rødvin, det å dra på tur med venner. Kakao på termos. Eller slik som i går da jeg ble invitert på reker med påfølgende legging av puslespill hos en venninne. Kanskje en noe uvanlig kombinasjon, men vi storkosa oss med å prøve å få noen av de 1 500 bitene på plass, og det fine er at vi jo MÅ ha flere slike kvelder for å bli ferdige med puslespillet!

Det fine med glede er at det så lett kan deles. Å sørge for at andre har noe se frem til og glede seg til, eller at de får noe å glede seg over, kan gjøre utrolig godt også for deg selv.
Jeg oppfordrer herved til å være oppmerksom på dine nærmeste; hvis du ser at noen har sluttet å glede seg over ting de normalt viser stor glede for kan det være et tegn på at vedkommende har det ekstra tung nå. Tenk i så fall etter om det er noe du kan gjøre for å gi vedkommende noe å glede seg til eller over?

Bildet øverst «A World of Magic», olje på egyptisk papyrus av Inga Dalsegg