Mystiske gener som kommer frem i korona-karantene

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2020/05/hybelkaniner.jpg

Jeg er kjent for å være energisk og å ha et ganske høyt aktivitetsnivå, på det punktet er jeg nok arvelig belastet. Men jeg må innrømme at min effektivitet oftest er begrenset til ting jeg liker rett og slett.
Husvask er for eksempel ikke noe jeg anser som lystbetont og heller ikke noe jeg føler meg ekstremt forpliktet til å drive med til stadighet.

Enkelte har støv på hjernen, andre ikke, jeg hører nok til sistnevnte kategori. Hva man oppfatter som rent og ryddig er naturlig nok ganske relativt. En person kan av noen oppfattes som veldig rotete mens andre mener vedkommende er ekstremt ryddig.

Jeg synes stort sett alt er i orden når jeg har støvsuget der jeg kommer til (store, tunge møbler trenger man da vitterlig ikke flytte på hver måned), og tatt en slik swiffer greie og tørket litt støv av tv-skjermen og husets to lysekroner. Jeg vet om folk som trekker frem kjøleskapet til helgevasken hver uke, – mens hybelkaninene bak og under mitt kjøleskap får ligge i fred. Jeg kan ikke forstå at de plager noen. I fjor slo jeg meg dog løs og vasket der til jul, så nå får det holde i noen år.

Julevask er også litt oppskrytt i mine øyne, jeg vil så mye heller fokusere på julekos og julehygge, – noe jeg uten tvil også mestrer.

Enkelte i min nærmeste familie er meget entusiastiske når det gjelder rengjøring. Jeg skal ikke nevne navn, men vedkommende blir faktisk revet med og genuint ivrig når det kommer nye mikrofiberkluter eller mopperedskaper på markedet. Alle slike spennende og morsomme produkter blir innkjøpt, og flittig brukt. Jeg har selv mottatt slike gaver opptil flere ganger, – gjerne med en liten demonstrasjon.

Dette er nok et hint om at jeg trenger å bli mer flittig på å bruke slikt, men den ønskede effekten har enn så lenge uteblitt. Jeg sliter altså ikke ut disse gavene med det første. Jeg blir heller ikke ivrig og entusiastisk om jeg ser et nytt rengjøringsprodukt i en butikk, jeg kan så absolutt bli revet med i en butikk, men da er det snakk om helt andre produkter for eksempel noe med røde polkadotter på, eller hva som helst med katter på, eller bøker, sko, kjoler…. Listen er egentlig lang, men entusiasmen min tar altså ikke av blant reolene med rengjøringsprodukter.

Samboeren har ikke flyttet med seg alle sine møbler hit enda, her om dagen kom han med ei stor dobbeltseng. Min seng skal inn på gjesterommet og hans inn på soverommet.
Jeg er usikker på om vi skal skylde på mangel på sosiale aktiviteter nå under korona-pandemien, eller det at vi hadde hatt ei langhelg i isolasjon mens jeg ventet på svar på min korona-test. Men vi fikk i hvert fall den strålende ideen om å leie oss en tepperensemaskin.
Planen om å rense en overmadrass tok brått av.
Innen leggetid hadde vi renset 2 overmadrasser, 2 rammemadrasser, 3 vanlige madrasser, 1 sofa, 3 lenestoler, 1 stor skinnfell og 1 gulvteppe. I tillegg hadde all denne flyttinga på møbler ført med seg grundig gulvvask i alle slags kriker og kroker som ikke hadde sett dagslys på evigheter.

Hybelkaniner som til nå hadde levd en rolig og skjermet tilværelse, vokst seg store og fyldige, og nærmest blitt blanke i pelsen da de ikke hadde sett snurten av en mopp på flerfoldige generasjoner, ble brått utryddet. Det har vel aldri vært så rent her siden jeg flyttet inn.

Jeg som alltid har ment at jeg i hvert fall ikke ligner på mamma nå det gjelder dette med vasking, innser nå at jeg muligens har arvet noe likevel. Jeg påpeker uansett at det måtte en koronapandemi til for at disse genene skulle komme frem.

Husets pus Frøya hadde ikke sansen for alt dette styret og bråket, hun er dødelig fornærmet over at både skinnfellen i skuvsenga hennes er nyrenset og ullteppet hennes vasket. Det er i grunnen helt greit, da har jeg en god grunn til å vente ganske lenge før jeg finner på slik galskap igjen!

Foto øverst fra Life with dogs

Frøya inspiserer den nyrensede skinnfellen, mens matmor Inga ber ydmykt om tilgivelse for å ha funnet på slik galskap