Jeg var aldri kul nok til å bli medlem i noen gjeng eller klubb i ungdomstida, jeg har heller aldri vært med i noen sy- /strikke-klubb eller slikt som voksen.
Jeg er derimot medlem av en litt annerledes klubb; Badenymfene.
Vi har ingen faste treff eller medlemskort. Vi er bare en gjeng som har til felles at vi liker å svømme – svømming er for oss ensbetydende med å svømme over vårt lokale og idylliske badevann; Igltjønna.
Noen av oss svømmer hver dag når været tillater det, for andre holder det med et par turer for sesongen.
Jeg er uten tvil en av de mer entusiastiske badenymfene. Jeg kan ikke å stupe og jeg liker heller ikke å hoppe uti vannet, jeg trives best med hodet over vannet. Men jeg elsker å svømme. Jeg foretrekker å svømme utendørs i stedet for i klorvann i en svømmehall, så for meg er svømming en sesongbetont aktivitet.
Den harde kjernen av Badenymfene er samstemte i at denne svømmeturen på 800 meter ikke bare er god fysisk trim – men også utrolig god medisin for vår mentale helse. Vi har lagt igjen mengder med stress, frustrasjon, bekymringer, høye skuldre og både fysisk og psykisk smerte i vannet på Igltjønna.
Roen senker seg allerede etter de første svømmetakene, og når vi er på land etter endt svømmetur føler vi oss nesten som nye mennesker. Vi har lagt igjen alt som er negativt i vannet. Vi er også skjønt enige om at dette er den beste klubben vi noensinne har vært medlem i!
Badenymfe-sesongen starter når isen går i mai, og vi gir oss ikke før høstværet virkelig stopper oss. Det sies at Lotto-millionærer ikke er som andre millionærer. Min med-badenymfe Sigrun sier at hvis hun vinner i Lotto er hennes store drøm å få lagt en varmekabel tvers over Igltjønna slik at vi kan svømme hele året. En oppvarmet og isfri svømme-passasje på et ellers islagt vann med andre ord.
Jeg håper desperat på at Sigrun skal vinne Jackpot i Lotto. Det er mulig vi må innhente noen tillatelser – og hun må naturligvis vinne nok til å takle strømregninga i mange år fremover, men tenk så fantastisk det hadde vært!
Jeg startet årets sesong bare 4 uker etter en stor operasjon på nerver i venstre bein og ante ikke om jeg i det hele tatt ville greie å svømme i år. For ikke å snakke om hvor langt jeg eventuelt ville greie å svømme, eller om jeg ville ende opp med å svømme i ring i stedet for rett frem.
I starten gikk det sakte, jeg greide ikke å svømme i det som var normalt tempo for meg. Jeg som vanligvis skravler ustanselig var nok uvanlig stille da jeg fokuserte så hardt på å få til jevne beintak.
Jeg følte meg frustrert over at ikke kroppen samarbeidet, så det var utrolig gøy da jeg begynte å merke fremgang. Nå på lørdag følte jeg meg trygg nok til at jeg tok sjansen på å svømme over alene for første gang i år. Noe jeg gjorde ukentlig tidligere år.
Sommerens rekord for min del så langt er svømmetur over 11 dager på rad i juni. Det er liksom litt ekstra stas når det ikke blir noen dager uten badenymfe-svømming. Rekorden min fra tidligere år er 3 svømmeturer over på en dag. Den innser jeg at jeg ikke har sjanse til å greie i år.
Tidligere denne uka fikk 4 av oss virkelig opp tempoet da vi måtte rekke svømmeturen over før tordenværet og plaskregnet brøt løs.
Da vi passerte noen andre svømmere midt utpå, rakk å snu, for så å passere dem igjen følte vi oss brått som superspreke idrettshåp! Det er utrolig hva man greier hvis man virkelig vil og føler at man må!
Jeg satser naturligvis på en strålende august og en bra start på september, så får vi se hvor mange turer det blir totalt denne sesongen. For meg er disse svømmeturene både fysioterapi, avstressing og meditasjon – i tillegg bedrer de helt klart både humøret og den fysiske formen min.
Noen av svømmeturene den siste uka har endt i regn, på gårsdagens svømmetur endte vi med å synge Swimming in the rain i duskregn de siste 200 metrene. Litt regn gjør da ikke noe, vi var jo uansett våte!
Siden jeg ikke svømmer alene er dette også sosialt og koselig. Badenymfe-svømming kombineres innimellom med storveies Badenymfe-piknik, andre ganger bare noe så enkelt som litt frukt og drikke. Koselig er det uansett.
Sommerens svømmeturer har også gjort at jeg har klart å holde smertene nok i sjakk til å trappe ned på og kutte ut enkelte medisiner som ga meg sterke bivirkninger. Nå må bare Sigrun vinne de Lotto-millionene så jeg slipper så mye smerter i vinter!
Øverst foto fra Badenymfe-piknik i juni med Sigrun, meg, Anni og Bjørg
Pris kr 1 700 uten ramme,
kr 2 600 innrammet med refleksfritt kunstglass