Familien min har hatt besøk av slekt fra Amerika i helga, det førte med seg både sightseeing i nærområdet, men også noen bilturer.
For noen år siden hadde vi besøk av slektninger fra Danmark, de hadde; «gledet seg vilt til å se elg». Etter noen dager uten så mye som en bitteliten elg i nærområdet ble det stadfestet at; «vi drar ikke hjem til Danmark før vi har sett elg!»
Den siste kvelden i Norge ble det dermed en lengre kjøretur i fjellheimen, der måtte det jo være elg? Skuffelsen var stor da kjøreturen nærmet seg slutten og de kun hadde sett trær, skog og natur…. Vel nede ved hovedveien igjen, ble skuffelsen snudd til glede, – for der stod det elgku med kalv! Oppdrag utført med andre ord.
Vi er som du skjønner vant til å løse litt varierte ønsker fra gjester i familien min.
På torsdag fortalte den yngste av slektningene fra Amerika at hun gledet seg til å få se troll! Tankene mine fløy umiddelbart tilbake til danskene som ikke ville hjem før de fikk se elg, – nå måtte vi altså ut på trollsafari! Helt klart mer spennende, men samtidig et oppdrag som muligens har en høyere vanskelighetsgrad enn sist? Er man dog bosatt i en kommune der slagordet er Porten til Trollheimen må jo slikt la seg løse.
Det er mulig det er et resultat av mye aktiv fantasi, eller kanskje det er en slags yrkesskade, – men jeg ser alltid rare dyr, fabeldyr, og andre vesen i skyene. På dager med mange skyer på blå himmel kan jeg trøye meg lenge med å kun sitte og se opp på alt som foregår.
I fjell, store kampesteiner, gamle trær og røtter ser jeg gjerne hekser, gnomer, troll, drager og andre fabeldyr. Alt dette gjør at jeg innimellom er redd for å miste konsentrasjonen når jeg kjører bil, – det er jo så mye å se på!
Jeg forklarte våre amerikanske slektninger at troll blir til stein i sola, så det er helt naturlig å se dem i stein og fjell. I tillegg vet jo alle at gnomer, nisser, troll og hekser ikke liker å vise seg frem for oss mennesker, så her gjelder det å følge med.
Det er utrolig hvor mye bevis vi fant for trollenes eksistens i løpet av ei langhelg. På en tur til naturens eget badeland, de trolske kulpene oppi Folldalen, fikk de se stedet der trollene vasker seg. Skummet i fossen anses som tydelig bevis, det er jo troll-såpeskum. I tillegg var det ingen tvil om at den ene klippen var et forstenet troll, – ansiktet var helt tydelig.
Vi besøkte også Rindal Skimuseum som har et eget trollrom; der er det masse bevis, blant annet en enorm trollvott og en trollgaffel.
En tur til Trollstigen førte til synet av opptil flere fjell som nok er forstenede troll, i tillegg til stor glede over varseltrekant med troll, trollfigurer her og der, og de fikk spise både trollburger og trollis.
Vi rakk også en tur til Atlanterhavsveien. Jeg måtte til slutt spørre hvorfor det var så mye filming og fotografering hver gang vi kjørte av og på ferger? Det var tydelig at dette var spennende, noe jeg syntes var litt rart siden de bor i Seattle og selv er vant med ferger. Det viste seg at fergene over dammen ikke har lem som lukkes, kun et tau som hektes på en krok. Så det var stor fascinasjon over de ekstremt moderne og høyteknologiske fergene her i Norge som har et gap som åpner seg! Hvem hadde trodd at ferger skulle være så spennende?
Det fikk meg til å tenke på når jeg tok ferge som barn. Da så jeg alltid for meg at vi var Karius og Baktus inni munnen på ferga så når gapet åpnet og vi skulle kjøre av var det litt som når tanntrollene i munnen til Jens venter på mat eller den fryktede tannlegen. Den historien måtte naturligvis også deles, og brått ble fergegapet til en stor trollmunn.
Jeg hørte nylig på radioen at forskere kan finne sammenhenger omtrent der de vil hvis de bare velger å tolke data riktig. Vel min trollforskning i helga har uten tvil bevist at vi har masse av troll her. Tordenværet på søndag var for øvrig ikke et vanlig naturfenomen eller Tor med hammeren, det var sinte troll som sloss og kastet steiner på hverandre.
Alle foto: Inga Dalsegg
