Når en kunstner-hobby-snekker snekrer gulv…….

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2017/05/betonggulv.jpg

Når en kunstner-hobby-snekker snekrer gulv helt uten sprekker
tar hun først og river gammelt før hun går amok med nytt
Hele huset er en røre
og det neste hun må gjøre
er å ikke stresse mere for nå ble det vel høylytt…..
(melodi: Pepperkakebakesang av Thorbjørn Egner)
Jeg la nytt gulv i hele første etasje for noen år siden, bare noen måneder etterpå hadde jeg flom, og det splitter nye gulvet fikk fuktskader. Jeg har utsatt og utsatt det å legge nytt gulv siden da, enten har det vært for kaldt, eller for travelt eller jeg har vært for blakk, – noe har det alltids vært å skylde på.
Forrige helg vedtok jeg at nå skulle det endelig bli.
Pappa stilte opp umiddelbart. Kjøkkenet ble tømt, vi rev opp det gamle gulvet, la nytt, slo på nye gulvlister og fuget. Etterpå gjorde vi unna gangen. Nå var det torsdag kveld og vi var tomme for gulv.
De på Bygger’n hadde dog lovet dyrt og hellig at restleveransen skulle ankomme fredag morgen.
Mens vi ventet demonterte vi vedovnen, fikk unna alt av møbler, og fylte kasser som vi stablet på kjøkkenet. Det å legge gulv på stua til en lidenskapelig bokelsker krever mye pakking. Kassene var tunge, jeg var rimelig svett og ville bare få alt unna. På vei fra stue til kjøkken ble det brått litt trangt, jeg stopper ikke en gang og ser, men bare legger alt av vekt på og presser meg gjennom.
Så hører jeg lyden av noe som faller på gulvet og triller bortover…..
Hmmmmm….kanskje en katteleke? tenker jeg, før jeg setter fra meg kassen og ser etter.
Nei da, jeg hadde av alle ting greid å knekke den ene bryteren rett av komfyren min. Det førte til at den ene plata brått stod på max. Komfyren var full av verktøy og rot som nå ble stekt. Jeg rydder panisk unna alt samtidig som jeg prøver å dra frem komfyren for å få ut støpselet.
Men jeg har jo stablet kasser der, så jeg får ikke komfyren langt nok ut. Det ble noen eder, forbannelser og besvergelser, panisk skubbing og løfting av alt for tunge kasser før jeg til slutt greide å skvise meg inn og fikk dratt ut støpselet. Nå er jeg altså innehaver av en komfyr med en plate som alltid står på full guffe, – litt upraktisk i grunnen.
Det kan fort bli litt dyrere enn forventet å legge gulv begynner jeg å innse.

Fredagen opprinner, sinnet over egen klossethet begynner så vidt å legge seg. Stua står for tur, og papsen og jeg går amok med brekkjern.
For å gjøre en såpeopera-lang historie kort kan jeg oppsummere med at gulvet aldri kom. For meg personlig er det litt vanskelig å fatte at en bekreftet leveranse ikke ankommer fordi Jesus etter sigende reiste opp til himmelen for et par tusen år siden.
Så der stod jeg da med en stue uten møbler, uten gulv, uten vedovn, en ødelagt komfyr, et kjøkken jeg ikke kan bruke fordi alt er innmurt av bokkasser, og med beskjed om at restleveransen av gulv helt sikkert ville ankomme på mandagen.
Ja dette blir en trivelig helg tenkte jeg! Vi greide til slutt å oppdrive mer av det berømmelige gulvet etter en kjøretur over fylkesgrensa, men da hadde vi kastet bort mange timer og hadde ikke sjanse til å bli ferdige.
Fredagskvelden ble tilbrakt under et pledd, med en stor sjokoladeplate og et par glass vin mens jeg syntes hele verden var fryktelig dum.
Lørdag skulle jeg heldigvis jobbe, så jeg slapp å oppholde meg i det miserable kaoset av et hus.
Men brått ble alt så meget bedre, for da jeg kom hjem etter å ha stått på stand på Torgdag hele lørdag ankom jeg til hus med ferdiglagt gulv, all listing utført, og garasjen tømt for alt rot etter riving!
Man kan si mye rart om familien min, men arbeidssky er ingen av oss. Med foreldre og en storesøster som alltid stiller opp når det trengs er det utrolig hvordan det meste løser seg!
De hadde til og med støvsugd og moppet etter seg!
Nå er vel det eneste som står igjen å finne ny komfyr. Slik bortsett fra at pappa også mener jeg bør legge nytt gulv i trappa, – og kanskje i gangen oppe…det er mulig dette lille gulvprosjektet mitt eskalerer både i pris og arbeidstimer…

Endelig nytt gulv på plass på stua!
Frøyapus synes denne midlertidige møbleringen er topp, klatrestativ midt på gulvet jo!

Skriv et svar

Du må være innlogget for å skrive kommentarer.