Jeg har nå vært samboer i 6 uker, etter å ha bodd alene i 11 år. Dette fører til jevnlige spørsmål om hvordan det går og dele hus og hjem med noen.
Katten Frøya synes det er litt dårlig gjort at ingen spør henne hvordan dette går!
Hun er tross alt en eldre dame på 18 ½ år og liker rutiner, system og orden. Frøyapus misliker virkelig endringer. Da jeg fikk ny sofa tok det vel rundt 6 måneder før hun i det hele tatt ville nærme seg den.
Nå har naturligvis samboeren vært mye på besøk hos oss før han flyttet inn, men likevel, – alt er ikke fryd og gammen enda sier Frøya.
Her om dagen gikk jeg og la meg, mens samboeren ble sittende igjen og gjøre kontorarbeid nede på stua.
Frøyapus ble helt fortvilt. Hva slags galskap var dette?
Her hadde matmor lagt seg mens han bare satt der i sofaen foran den der skjermen? Skjønte han ikke at det var leggetid og at her i huset legger vi oss samtidig, – alle sammen??!
Nå er det ikke så lett for en liten katt og få en stor voksen mann opp en trapp og inn på soverommet, men hun gjorde sitt beste.
Pus gikk i skytteltrafikk mellom stua og soverommet mens hun mjauet jamrende og høylytt. Innimellom satte hun seg i trappa og mjauet, – da var hun slik omtrent midt mellom oss. For hvem skulle hun velge av oss to? Til slutt valgte hun meg, hun hoppet opp i senga og la seg tett inntil meg, med vidåpne øyne mens hun stirret intenst mot soveromsdøra. Det var ikke aktuelt å sovne før mannen tok til vettet og kom og la seg.
En annen dag stod han opp over 1 time før vanlig tid, – fordi han skulle på et møte langt unna.
Kan han ikke husreglene mjauet Frøya? Her i huset står vi aldri opp så tidlig! Og hvorfor følger han ikke morgenrutinene? Alle vet at dagen starter med at pus får medisin og mat, så kan menneskene gå på badet. Samboeren brøt alle regler og gikk rett fra senga til dusjen.
Slik kan vi jo ikke ha det!
Frøyapus hadde ikke annet valg enn å spurte inn på soverommet for å si fra! Hun tråkket desperat rundt på matmor sin hodepute mens hun skrek jamrende, stanget med hodet sitt og dasket meg litt i ansiktet med de silkebløte potene sine.
Alle forsøk på å late som om jeg sov ble ignorert. Innimellom hoppet hun ned fra senga og gikk mot døra mens hun så på meg og mjauet enda høyere. Mine forsøk på å friste henne til å legge seg ned og kose ble ignorert, hun hadde viktige saker å rapportere om må vite. Etter en halvtime var det egentlig bare å kapitulere.
Min uttalelse fra kvelden før om at jeg var glad det ikke var jeg som måtte stå opp så tidlig var det altså bare å glemme. Her i huset står vi tydeligvis opp i samlet flokk og følger rutinene, sånn er det med den saken.
Jeg lurer litt på om min elskede Frøyapus har blitt en gjeterhund på sine eldre dager?
Ellers kan husets pus rapportere om at hun har fått bra dressur på matvanene til mannebeinet. Han har forståelse for at Frøya har egen stol ved spisebordet. Han skjønner at det er viktig å dele enkelte typer mat, – spesielt fisk, ost, yoghurt og kjøtt.
Han har også forståelse for at for at når pus har vært hjemme alene i flere timer må hun få sitte mellom oss i sofaen og bli klødd i stereo, – altså av et menneske på hver side. Dette skal pågå helt til pus sier det er nok og forlater åstedet for å krølle seg sammen og sove.
Ellers kan vi rapportere om at han kjøpte helt feil type kattesand en gang, men han har sagt unnskyld og lovet at dette IKKE skal gjenta seg.
Han kan bli bedre på å dele ut kattegodteri på kveldstid, men slik kort oppsummert sier puserapporten at det ser ut til å være håp, – han har nemlig for lengst skjønt at sjefen i huset er en svart pus på fire poter. Slik er det med den saken.
øverst: oljemaleriet «Ultimate Closeness» av Inga Dalsegg