Når jeg får panikk får jeg virkelig panikk.
Jeg er ikke en av dem som greier å trekke pusten dypt, vedta å sove på det, for så å se på alt med klart hode neste dag.
Nei da. Når jeg får panikk går både kropp og hode rett inn i flykt og kjemp for livet-modus. Jeg kaster meg over telefon og tastatur, kontakter alle og en hver som kan hjelpe meg med situasjonen, gjerne til det hele eskalerer og utarter seg kraftig.
Nå skal det sies at dette ikke skjer ofte, jeg får ikke panikk lett, men når det først skjer blir det gjerne en god historie ut av det til slutt. Om ikke annet evner jeg å se det.
I går gikk jeg fra lykke til max panikk-modus etter en titt i innboksen min.
De siste ukene har jeg fått en del e-poster fra Skatteetaten. Jeg har regnskapsfører og min holdning til alt som har med skatt, avgifter, regnskap osv er at dette forholder jeg meg IKKE til. Det er en grunn til at jeg betaler for å ha regnskapsfører. Jeg betaler regninger, mer enn det egner jeg meg ikke til.
E-poster fra skatteetaten er meget korte og formelle, og ber deg logge inn for å lese mer. Regnskapsføreren min kjenner meg godt nok til å ha sendt meg skriftlig beskjed, med store bokstaver og utropstegn, om å IKKE trykke på noe som helst når jeg er innlogget på skatteetatens sider.
Det har ført til at jeg har ignorert de 3 siste e-postene fra dem. Sikkert ikke noe jeg trenger å bry meg om har jeg tenkt. Regnskapsføreren ordner garantert dette.
Så feil kan man ta.
Da jeg kom hjem fra skitur etter en nydelig dag i sola i går var formen og humøret på topp, jeg tok mot til meg og logget meg inn på Skatteetatens sider. Det må virkelig sies, disse foka skulle hatt et kurs i kommunikasjon. De gir deg INGEN advarsel om hva slags innhold det er i vedleggene.
Det stod kun; Brev om skatt og avgift for DALSEGG INGA er tilgjengelig.
Når jeg da åpner det lyser store fete bokstaver med ordet TVANGSINNFORDRING mot meg. Under stod en pengesum som var latterlig mye større enn tallene på mine bankkontoer sammenlagt, kombinert med en meget kort betalingsfrist.
Jeg kjente adrenalinet pumpe rundt i kroppen, hjernen fyltes med panikktanker – jeg VISSTE at jeg hadde betalt forskuddsskatt tidligere denne måneden, innen tidsfristen. Tenk om jeg mister huset? Blir slått konkurs? Må jeg bo på gata? Jeg skal til Sveits for å opereres etter påske, ikke for å gjemme unna store pengesummer på hemmelig bankkonto og bosette meg i et skatteparadis. Skatteetaten har vel nok innsikt i økonomien min til å se det? Eller?
Jeg kastet meg over telefonen og ringte regnskapsføreren, hun hørte antagelig panikken i stemmen min omtrent før hun svarte. Dette er slikt som skjer hvis du ikke har betalt forskuddsskatten din sa hun. Da krever de inn skatt for et helt år på forhånd. Både hun og jeg dobbeltsjekket at jeg virkelig hadde betalt 15.mars – noe jeg hadde. Det merkelige var bare at summen jeg hadde betalt var en god del høyere enn summen jeg skulle betale ved hvert forfall i følge denne tvagsinnfordringen.
Neste telefon ble til Skatteetaten, men de hadde naturligvis stengt for dagen, det hadde også banken. – Hvorfor skal slikt alltid skje ETTER stengetid? ropte det nærmest inni hodet mitt.
Panikk lar seg ikke stoppe av åpningstider må vite. Min Tante Vigdis jobber i banken, hun fikk da en litt hektisk telefon der jeg i rasende tempo – helt uten pustepauser – forklarte at Skatteetaten vil ha masse penger jeg ikke har. Til tross for at jeg har betalt regninga mi, jeg har til og med betalt dem for mye – så egentlig er det de som skylder meg penger!
Min kjære Tante var heldigvis fremdeles på jobb, og hun var rolig og effektiv – i motsetning til undertegnede. Hun sjekket at jeg hadde betalt til riktig kontonummer, og med KID. Etter omtrent 2 minutter fikk jeg beskjed om at hun nå skrev ut et dokument som bekreftet dette, det var bare å komme og hente!
Jeg kastet meg rundt så raskt jeg greide, dette dokumentet måtte til skatteetaten nå, umiddelbart! Siden banken var stengt ble dokumentet utlevert av tante gjennom vinduet på hennes kontor på baksiden av banken. Slikt skjer neppe i storbyen, der ville slik oppførsel antagelig blitt ansett som en merkelig og mystisk transaksjon.
Etter en intens jakt inne på Skatteetatens nettsider fant jeg en funksjon for å unngå de irriterende chat-robotene, men i stedet sende dem en e-post vedlagt beviset på min uskyld.
Hodet mitt fikk likevel ikke ro på seg, så jeg endte med å gå igjennom regninger og skattepapirer på jakt etter årsaken til at jeg hadde betalt for mye penger.
Brått satt jeg der med bevis på at årsaken til kaoset var meg selv.
Det finnes ingen unnskyldning, men jeg fant om ikke annet forklaringen på hvorfor og hvordan jeg hadde greid å rote det til så mye.
Kort oppsummert så hadde jeg prestert å betale forskuddsskatten for mars 2022 nok en gang, i stedet for den for 2023…. KID nummeret var nesten riktig, slik bortsett fra ett tall. At det går an! Er det virkelig mulig å være så vimsete og distre?
Jeg måtte ringe en venn! Det første min venninne sa var; Det der er sååååå typisk Inga! Så begynte hun å le.
Jeg er litt usikker på om det hjalp.
Jeg kom til slutt gjennom på telefonen hos Skatteetaten i dag tidlig. De lo også litt av meg, og lovte dyrt og hellig at de ikke skulle sende noen for å komme å ta meg. Jeg fikk beskjed om å prøve å huske å trekke fra litt på neste regning siden jeg allerede har betalt for mye.
Håper jeg husker det.
Eller kanskje regnskapsføreren min greier å passe på meg og huske det for meg?
Øverst maleriet Fury olje på lerre av Inga Dalsegg. Jeg følte meg litt slik da det stod på som verst