Kanskje jeg skal feire påske som heks i år?

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2021/03/31d09513fb801964faec28934700787a.jpg

I dag hadde jeg årets første dag der jeg kunne gå på jobb i småsko i stedet for tunge vintersko. Et sikkert vårtegn. Føttene mine føltes så lette at jeg nærmest svevde mens jeg gikk. Det er ikke alltid slik at været utenfor vinduet stemmer helt overens med kalenderen. Men nå er det offisielt vår, på lørdag var det nemlig vårjevndøgn. Da er natt og dag nøyaktig like lange, og vår side av kloden går fra mørket til lyset. Dette er det jo all grunn til å feire.

Det er ikke til å komme fra; Våren har sin egen magi. Snø som smelter, knopper på trærne, fuglenes kvitring, fregner på nesa, muligheten til å endelig nyte en kopp kaffe eller te utendørs, jo da, våren har sin magi.

Våren er en høytid fra gammelt av. Paganistene feirer gudinnen Ostara, jødene feirer Pesach og de kristne feirer påske. Paganistene feirer at livet begynner, jødene minnes utgangen fra Egypt og de kristne minnes at Jesus sto opp til livet. Det er mange fellesnevnere i religionene, hvis man bare ser etter.

Selve Ostara, eller Eastre som hun også kalles, var en germansk gudinne, Gudinnen for kjærlighet og fruktbarhet. Gudinnen Eostre går igjen i den greske kulturen som vår- og fruktbarhetsgudinnen Ostara. Hun ble feiret ved påsketider, og ettersom kristendommen tok over tradisjonene ble navnet værende. Derav er det engelske navnet for påske Easter og det tyske Ostern. Navnene til disse gudinnene betyr morgengry – å skinne

Kelterne hadde også sin egen vårfestival – Fuglefestivalen – der de æret trekkfuglene som nå kom tilbake fra sitt vinteropphold i varmere strøk. Helt klart en forståelig feiring, mange av oss legger merke til den første linerla vi ser om våren. Den og hestehoven er nok de vanligste vårtegnene vi har.

Druidene hadde også en vårfest; Alban Eilir, eller Alban Eiler, det betyr Jordens lys. Det er vel dette som er kjernen i den gamle vårfesten, det at vi går fra mørket til lyset ved at dagene blir lengre.

De gamle nordmennene holdt helg da sommerhalvåret tok til, da hadde de fest og ofret til gudene, slik at disse skulle gi kongen seier på leidangsferdene. Denne ofringen kalte de sigersblòt. De trodde at på denne tida hadde æsene vunnet over risen Tjasse, som var vinterens onde ånd. I norrøn mytologi er det Frøya som er Ostaras like.

Rundt vårjevndøgn begynner hønene igjen å verpe etter en lang og mørk vinter, og kyllinger klekkes på denne tiden. I riktig gamle dager gravde folk ned egg i åkeren ved vårjevndøgn, for å få en god avling. For egget symboliserer fruktbarhet og liv.

De aller fleste av oss forbinder påske med marsipan, hytteturer, fjær, egg, ris, kyllinger, harer, skiturer, lam, appelsin, Kvikklunsj, påskekrim, gult og lysegrønt – symboler og tradisjoner i en skjønn forening. Men har du noensinne lurt på hvorfor en hare brått begynner å legge fargerike egg i påska?

En gresk myte sier noe om akkurat dette. Det var en liten fugl som fikk eggene sine ødelagt av jegeren Orion, fuglen gråt sårt, og da Ostara kom forbi syntes hun synd på fuglen og gjorde den om til et dyr som ville være raskt og lurt nok til å lure Orion; en hare. Haren ble venner med en stor og en liten bjørn, og av Gaia fikk den en skorpion til å ta livet av Orion. Den stakk den sovende jegeren til døde. Artemis sørget over Orions død og gjorde ham, haren, bjørnene og skorpionen til stjernebilder. Alle dyrene i skogen jublet over sin nye frihet etter jegerens død, men om våren ble haren (som hadde vært en fugl) trist fordi den ikke lenger kunne legge egg. Nok en gang kom Ostara forbi, og denne gangen ga hun haren en gave. Hver vår skulle haren kunne legge ett rødt, ett blått og ett grønt egg. Dette var da opprinnelsen til påskeharen og påskeegget.

Selv har jeg nylig oppdaget den svenske påskeheksa, eller påskkäringen, som hun heter på svensk, en helt fantastisk tradisjon jeg ikke fatter at jeg har gått glipp av i så mange år. Dette er som en koselig variant av julebukk, der barn kler seg ut som hekser på Skjærtorsdag, deler ut hjemmelagde påskebrev og tigger godteri av naboer. Samtidig er det en ikke fullt så koselig påminnelse om hekseprosessene. Frem til 1800-tallet var det allment akseptert at heksene var en oppriktig trussel mot folks sikkerhet, og at de var mest aktive rundt påsketider. I årenes løp ble de svenske påskeheksene gradvis forvandlet fra faretruende skikkelser som utførte svart magi til koselige tanter på påskekort, som drakk kaffe på en sopelim med en svart katt på fanget.

Hos meg pyntes det med både påskekyllinger og påskeharer, og nå har jeg fått veldig lyst på en svensk påskeheks i tillegg. For øvrig så har jeg jo egen sopelim, og delte hjem med en svart katt til nylig, jeg er ikke så begeistret for kaffe, men hvis jeg får te i stedet kan jeg naturligvis bruke påska på å gå inn i rollen som påskeheks?

Påska blir annerledes også i år – det er i hvert fall sikkert. Uansett hvordan eller hvorfor du velger å feire din påske ønsker jeg deg er riktig hyggelig påskefeiring!

Jeg har fått sansen for den svenske påskeheksa!

For meg er dette påskestemning. Snø, sol fra blå himmel, appelsin, Kvikklunsj og te utendørs på hytta