Jeg er ikke så god på ferie, verken i forhold til å ta helt fri fra jobb, reise bort eller det med å slappe helt av.
I skrivende stund er jeg midt i en påtvunget fysioterapi-ferie.
Til vanlig starter jeg dagen med fysioterapi 3 ganger i uka. Nå har jeg 8 uker uten tvungen trening.
Jeg innrømmer glatt at jeg var ganske negativ til at fysioterapeuten ville ha sommerferie. Hvordan skulle det gå med meg da?
Det skal innrømmes at jeg likevel har satt pris på å kunne starte dagen i et litt mer rolig tempo innimellom – til tross for at jeg egentlig ikke ønsket denne friheten.
I slutten av juni – før denne friperioden – ble jeg målt, veid, og testet på alt fra styrke til antall repetisjoner på forskjellige øvelser. Muskler er som kjent ferskvare. Jeg lovte dyrt og hellig å holde formen ved like i løpet av juli og august.
Intensjoner er en ting, hva som faktisk skjer i hverdagen er noe annet. Jeg har ikke vært like flink som jeg hadde tenkt å være. Der. Nå er det sagt. Slik har det gått.
Treningsmatta, manualene og balanseballen ligger urørt på loftet. Det er mulig jeg snart bør tørke støv av dem.
Jeg hadde store planer om å bruke dem. Men nå har altså hele juli forsvunnet uten at det har skjedd.
Jeg fant en gammel rockering i garasjen da jeg hentet frem grillen. Den ble naturligvis umiddelbart tatt frem for testing. Dette skal bli gøy tenkte jeg!
Jeg var nemlig veldig flink med rockering – en gang i tiden. Det viste seg raskt at rockering ikke er som sykling. Det er ikke slik at har du lært det så sitter det i. Nei da. På et eller annet mystisk vis har de evnene tydeligvis forduftet fullstendig.
Jeg har trent mye kjernemuskulatur på fysioen, så jeg følte meg trygg på at jeg skulle imponere stort. Men jeg kan nå skrive under på at det ikke har hjulpet en døyt på evnene til å få sving på en rockering.
Til tross for utallige forsøk falt ringen rett ned – og som du sikkert gjettet havnet den ganske raskt tilbake i garasjen.
Innerst og bakerst.
Jeg fant i stedet frem både badminton og krokett, noe som førte til en omfattende turnering med opptil flere runder her i hagen.
Nå blir man ikke direkte svett av å spille krokett, men all aktivitet er vel bedre enn å sitte i sofaen?
Til mitt forsvar finnes det mange måter å trene på.
Jeg er en ivrig badenymfe og har benyttet anledningen til å ta svømmeturen over favoritt-badeplassen Tjønna hver dag været har tillat det. Jeg er ikke spesielt storforlangende når det gjelder vær og temperatur, så det har også blitt noen svømmeturer i regn. Man blir jo uansett våt i vannet, så om det også drypper litt fra oven utgjør ikke all verden med forskjell så lenge det ikke er surt og kaldt.
Noen fjellturer har det også blitt, både med og uten katt som turkamerat. Tempoet varierer alt etter om jeg har hatt med bærbøtte eller pus, eller bare vandret for meg selv. Jeg trives på tur, og ser nå frem til sesongens soppturer.
Jeg vet det blir full testing når jeg skal tilbake på fysioterapien, da kommer sannheten for en dag, hvor stort har forfallet vært? Jeg innser at jeg kunne ha gjort mer. Jeg kunne ha vært flinkere.
Det er mulig jeg må teste den rockeringen i hvert fall en gang til…. Det hadde unektelig vært gøy å få sving på den igjen, men jeg tror jeg trenger et kurs, eller en rockering-støttekontakt?
Det er kanskje lettere å bare satse på vær til å få flest mulig svømmeturer før isen legger seg?
Øverst foto av med-badenymfe Sigrun på en liten piknik etter svømmetur over Tjønna