Min venninne Stine og jeg har alltid vært enige om at skismøring er noe herk. Noe vi helst vil unngå. Vi har begge sverget til smørefrie ski i årevis.
Hver gang vi har fått kommentarer om at man ikke får like bra fart i nedoverbakkene med smørefrie ski har vi brukt å svare at det er helt greit. Vi vil ikke ha så alt for høy fart i nedoverbakkene nemlig.
Men i påska endret alt dette seg, noe har skjedd med Stine…. Jeg har vurdert forskjellige teorier uten å havne på noen konklusjon enda.
Gjennomgår hun en såkalt midtlivskrise kanskje? Noe tilsvarende klisjeen om 50 år gamle menn som kjøper seg sportsbil og skaffer seg en langt yngre kjæreste?
Har hun blitt kidnappet av utenomjordiske vesener og operert på?
Jeg har enda ikke funnet noen sikker diagnose, men noe må det altså være.
Dama som har unngått skismøring i alle år drar nå innom den lokale sportsbutikken jevnlig og returnerer tydeligvis alltid med favnen full av, – ja akkurat; nyinnkjøpt smøring.
På søndag skulle vi to og vår venninne Mildrid på skitur. Underveis fikk vi andre et lengre foredrag om grunning, festemøring, glidsmøring, glidvoks, tørrvoks, isklister, annet klister og jeg vet ikke hva! Hun innrømte for øvrig også å ha brukt mye tid på å se videoer om skismøring på nett.
I tillegg har jeg fått bekreftet fra sikre kilder at hun i helga slepte med seg sine nyinnkjøpte fjellski inn på stua, dro frem et arsenal av skismøring og gikk i gang. Det gikk så langt at hun hentet hårføneren fra badet og stod der ved siden av sofaen og føna de forskjellige lagene med klister og voks!
Den utløsende årsaken til alt dette er at Stine gikk til innkjøpt av et par fjellski med slike korte feller på rett før påske. Skiene ble kjøpt fordi de visstnok var perfekte til å gå både oppover, nedover og bortover med, og fellene skulle alltid være på, – ingen smøring med andre ord.
Vel det skiparet har mye å svare for.
Alle som har bevitnet nevnte kvinne på ski i senere tid kan nok skrive under på at den reklamen var så feil som den kan bli. Etter mange turer med bannskap, fortvilelse, staking og gåing i nedoverbakke, – fordi de berømmelige skiene vitterlig ikke fungerer nedover med fellene på, – har det altså gått så langt at dama ser ut til å tenke på skismøring omtrent døgnet rundt.
Hun var ekstremt godt forberedt før søndagens skitur, og hadde smurt (og føna) skiene etter alle kunstens regler. Været var mildt og fint, det lå et lag nysnø på bakken og vi gledet oss til tur.
Men med 15-20 cm tykke klabber under skiene i lengre tid blir liksom ikke stemningen så bra. Mildrid hadde felleski, jeg hadde smørefrie ski og Stine hadde da sine nysmurte fjellski. Alle klabbet, men Stine sine ski var uten tvil verst. Etter å ha tråkket oss opp en fjellside og observert at det så ut som Stine raget over oss på stylter, innvilget vi oss en pause. Stine sine ski hadde ikke bakkekontakt lengre.
Mildrid skrapte vekk alt av klabber under alle skiene, og sier optimistisk til Stine at dette går så bra så, – i hvert fall så lenge du ikke løfter skiene, ikke stopper, og holder jevnt og høyt tempo hele resten av turen, – da klabber det ikke (vi hadde omtrent 13 km igjen i variert terreng) – så dytter hun Stine i ryggen og roper «Spring Stine spring!»
For alle som har sett filmen Forrest Gump er det bare å se for seg den ikoniske scenen med «Run Forrest run!» – bortsett fra at Stine ikke hadde en sjanse til å løpe verken så langt eller fort som den godeste Forrest Gump gjorde.
Det endte med at sønnen hennes måtte rykke ut med snøscooter – han var mer som en reddende engel der han kom på scooter med de gamle smørefrie skiene hennes. Denne skituren vår som Stine hevdet skulle ta 2- 2 ½ time tok for øvrig 4 timer og 20 min.
Trim fikk vi i hvert fall, høye kneløft iført ski tunge av klabbsnø må vel være bra for forbrenninga? I tillegg må jeg innrømme at jeg sjelden har ledd så mye på en skitur, så magemusklene fikk også kjørt seg!
I går spurte jeg om hvordan følelsene for disse berømmelige fjellskiene nå er, – jeg hadde et svakt håp om at hun hadde gitt opp, – jeg skulle ikke ha spurt. Hun hadde naturligvis vært innom sportsbutikken igjen og fått til svar at det var nysnøen som var problemet, – ikke skiene. Så nå har hun en klar plan for hvordan hun skal smøre neste gang det er nysnø…
Jeg blir ikke overrasket om Stines SkismøreSkole åpner oppi Romundstadbygda snart!
