Sliten, kremert eller engasjert?

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2015/01/skuvseng.jpg

Jeg hører ofte folk si ting som at i helgen skal jeg ikke gjøre noe ”fordi jeg er helt utslitt!”, et annet populært uttrykk er at man er ”utbrent”.  I et gammelt eskimoordtak heter det at ”når du har gått så langt at du ikke orker å gå et eneste skritt til, da har du gått halvparten av det du greier”.

Uttrykk som ”ødelagt for livet”, ”utbrent” og andre lignende formuleringer brukes stadig i vår hverdag. Et ord som ”utbrent” vekker ikke akkurat motstandskraft og kamplyst, hvis noe er utbrent er det jo ikke glød igjen i bålet, livsflammen har slukket fullstendig og bare asken er tilbake.

Jeg leste en artikkel i en avis en gang, – en slik artikkel som hadde løsninger på våre hverdagsproblemer og traumer, – de anbefalte å ikke brenne for det du skulle gjøre. Argumentet var at hvis du ikke brenner for noe av det du gjør kan du heller ikke brenne ut! Dette er et noe spesielt livsprinsipp synes jeg…..

Hvis du ikke blir forelsket slipper du jo kjærlighetssorg også. Ved å ikke oppleve noen ting slipper du å savne noe etterpå. Hvis du sitter inne hver dag er det sikkert at du slipper å bli plaget av regnvær. Og hvis du ikke lever går du heller ikke glipp av så mye når du dør! For min del må jeg ta slike artikler med en stor dose humor og gjøre narr av dem, hvis ikke blir jeg rett og slett bare irritert.

Det er viktig å ha respekt for følelsen av å være sliten, og å ha en sterk tro på nødvendigheten av å lade batteriene. Men jeg vegrer meg for å si at noen er fullstendig utslitt. Jeg nekter å si at det ikke er mer å gjøre, og jeg protesterer når noen hevder at et menneske er ødelagt for livet. Helt utslitt blir vi kun en gang i livet, og det er når vi dør.
De eneste som er utbrent er de som er kremert!
Selv om jeg aldri har møtt noen som er utbrent har jeg helt klart møtt flere som aldri har vært tent på! Det finnes helt klart mennesker som er likegyldige til mye og generelt lite engasjert.

For min egen del er det mye som engasjerer meg, og jeg brenner for veldig mye i grunnen.
I går kom jeg hjem fra Trysil etter å ha sittet i Fagjuryen for kunst for Drømmestipendet. En sak jeg virkelig brenner for! Det er rett og slett stort å få være med på å dele ut til sammen én million kroner til talentfulle ungdommer rundt omkring i landet vårt!
Juryarbeidet er både intenst og hektisk, det er en stor ære, men også mye jobb, så det var godt å legge seg litt ekstra tidlig i går.

Jeg er helt klart ikke av den likegyldige typen, og sliter ofte med å forstå hvordan enkelte mennesker kan være likegyldig i forhold til så mye her i livet. (her må jeg bare tvinge meg selv til å avslutte setningen, hvis ikke ender det opp med at jeg ramser opp forferdelige mange slike saker og ting…)

Det er klart at det å engasjere seg i mye kan gjøre at jeg i perioder har det litt travelt, men hva man har tid til er jo bare et spørsmål om hva man prioriterer i livet sitt!

For min del har jeg funnet ut at tv egentlig ikke har noen viktig plass i mitt liv, det å se tv gir meg egentlig ikke noe, for meg blir det veldig ulogisk å legge opp planen for kvelden eller uken etter hva som står på et tv-program. For å være ærlig er det ikke uvanlig at det går en måned uten at jeg slår på tv-en.
For meg er det mye mer batterilading å krype opp i skuvsenga mi, gjerne iført en varm og lodden genser og med et par store raggsokker på. Frøyapus blir alltid glad når det skjer, da kommer hun etter umiddelbart og legger seg til rette på magen min.
Der slapper vi godt av sammen, som oftest med en god bok, og gjerne mens det brenner i ovnen, i tillegg har jeg kanskje et glass rødvin ved siden av meg. Det å så vite at jeg har ingen forpliktelser den kvelden er herlig, er det en skikkelig spennende bok kan det hende jeg blir der til godt over normal sengetid.

Det å sette av tid til seg selv, til å gjøre det man selv virkelig ønsker og trenger er viktig.

Andre slike ting som fungerer for meg er hytteturer, på hytta vår er det heldigvis dårlig mobildekning. For meg som driver eget firma er det ganske godt å kunne slappe av uten å føle at jeg må svare på alle henvendelser uansett hvilken tid det er på døgnet. Både e-poster og telefoner får vente til jeg er hjemme igjen. Og tekstmeldinger tar jeg kun inn når mobilen ligger i en kurv med luer og votter ved inngangsdøra. Akkurat det er himmelsk må jeg innrømme, for jeg har en stygg tendens til å være på jobb mentalt døgnet rundt. Jeg håper inderlig det aldri blir bedre mobildekning der oppe!

Jeg tror ikke det er så viktig hva man gjør når man slapper av, om det er hytteturer og bøker, sport, trening, det å lage mat, eller andre hobbyer, – det viktigste er å sette av tid til aktiviteter der man selv kjenner at man slapper av og lader batteriene!

Husets pus Frøya ser aldri ut til å ha problemer med det der, – jeg tror katter er naturtalent på å slappe av!

2015-03-01 12.29.50