Har du noen gang opplevd ren frykt?
jeg snakker ikke om bekymring eller redsel. Men frykt.
Altoverskyggende frykt.
En frykt så intens at all logikk fordufter og du mister kontroll over din egen kropp. En frykt du kan sanse og lukte.
Det har jeg. Dessverre flere ganger.
Da jeg bodde i England opplevde jeg gjentagende trusler fra en person med langt rulleblad. På et nivå som førte til at politiet kom og installerte store bolter og ekstra sikkerhetslås på dørene i huset mitt i tillegg til å utstyre meg med alarm. Denne personen gikk til fysisk angrep på meg på jobb, spionerte på meg og forfulgte meg.
Til tross for det har jeg levd i langt større frykt i perioder fra personer som aldri har utøvd fysisk vold mot meg. Fysisk tilstedeværelse er ikke nødvendig for å skape frykt.
Jeg hadde en fast kunde i samme periode som jeg på et vis opplevde som verre. Vedkommende hadde minimalt kontakt med virkeligheten. Det startet så uskyldig med at han hang litt lenge rundt for å kikke i butikken der jeg jobbet. Det eskalerte raskt.
Han kom innom oftere og oftere.
Plutselig begynte han å ankomme med gaver. En kassett der han hadde tatt opp utvalgte kjærlighetssanger. Utallige mystiske, sære brev med kjærlighetserklæringer og tegnede symboler. Pakker han hadde brukt tid på, inkludert en forseggjort hjerteformet bokstøtte han hadde skåret ut i tre, med noe han erklærte var symbolet vårt.
Det toppet seg den dagen han kom på jobb til meg og krevde å få ringstørrelsen min fordi han skulle kjøpe giftering.
Jeg hadde aldri noen sinne møtt ham utenfor jobb. Han hadde ikke telefonnummeret mitt, mannen visste ikke en gang etternavnet mitt. Men i hans univers skulle vi altså gifte oss.
Irrasjonell oppførsel kombinert med et vrengt verdensbilde blir raskt skremmende. Det er ikke lett å forholde seg til mennesker som har så lite bakkekontakt.
På lista over forfølgerne mine er likevel disse to blant de bedre. Selv om det var vanskelig da det stod på er jeg nå i ettertid i stand til å le av noen av situasjonene de førte til.
Det er kanskje ikke alle som har måttet sende en kavaler ut bakdøra til en hage omgitt av 2 meter høye murer på alle kanter? Den stakkars mannen måtte komme seg over muren, som ledet til et nettverk av identiske innmurede hager, og ergo forsere flere murer. Alt for å unngå trøbbel med den forstyrrede spionen som satt på post foran huset mitt.
Den som har skapt mest frykt i livet mitt var dog en som var profesjonell på forfølging. Jeg føler jeg kan bruke ordet profesjonell siden dette er en person som hadde mange års erfaring med å forfølgelser og hacking. En person som får full tenning av å skape frykt, har høy intelligens og et ekstremt forvrengt verdensbilde. En kombinasjon som skapte mange nok skremmende situasjoner til at det både ble rettssaker og besøksforbud flere ganger. Et besøksforbud har nemlig ikke spesielt lang varighet her i Norge.
Det er nok vanskelig for de som ikke har opplevd det å forstå. Men det er uendelig slitsomt å konstant være på vakt. Å ikke stole på noen eller noe. Å lete etter fluktruter uansett hvor du er. Det verste er at du etter hvert blir vant til også det.
Jeg har tilbragt alt for mange timer sammenkrøllet i et hjørne på gulvet, paralysert av frykt og angst.
En lærdom ut av alt, er at frykt ofte blir ekstra ille når man føler man bærer den alene. For særs i mørket er det mørke meget verre enn det er, skrev Tove Jansson i Hvem skal trøste Knøttet. Jeg nekter å la frykten kontrollere livet mitt. Jeg har ikke vært redd for å snakke om det når livet er vanskelig. Troll sprekker når sola skinner på dem.
Husk: det finnes hjelp å få. Ikke la frykt hindre deg fra å oppsøke den.
øverst mitt oljemaleri; Monsters don’t sleep under your bed, they sleep inside your head