Snekker Inga og Pappanissen

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2015/01/låvebru.jpg

Mye av hverdagen min går for tiden med til å snekre på den gamle låven til foreldrene mine. Den gamle låven skal forvandles og bli mitt nye atelier, og jeg gleder meg stort til å få nytt og større arbeidslokale! I familien min gjør vi aller helst alt selv, – så langt det lar seg gjøre, – så det å forvandle en gammel låve til et atelier betyr mange timer med egeninnsats.
Familien Dalseggs Arbeidsleir har de senere årene pusset opp huset mitt, snekret terasse på hytta (mye jobb siden vi har hytte på fjellet uten bilveg eller innlagt strøm), lagt platting i hagen min, pumpet en kjeller tom for vann og mye mye mer.
Reglene er som oftest greie; når man er ferdig med sin vanlige jobb for dagen tillates det en middagspause på rundt 30min før man innfinner seg og er klar for snekring.
På helg slår man seg løs og ligger lenge, dette betyr at man ikke starter arbeidsdagen før ca 09.30 på lørdager og søndager.
Har man av en eller annen grunn fri benyttes naturligvis denne tiden til snekring.
Pause for påfyll av mat og drikke tillates når dette er helt nødvendig.

Da jeg var lita husker jeg at jeg syntes pappa jobbet veldig mye, slik skulle ikke jeg bli når jeg ble stor nei! Vel, – noen ting går tydeligvis i arv, – så av alle ting jeg kunne ha arvet fra min kjære far har jeg blitt tildelt arbeidsnarkomani, en stor dose stahet og føtter det ikke er lett å finne sko til…

Når man driver med slikt som dette oppdager man etter hvert at det er veldig kjekt med bra utstyr.
Det har gått så langt at vi nå har gått til innkjøp av vårt eget stillas. Jeg blir faktisk litt engasjert og ivrig når jeg snakker om hvor fantastisk og praktisk dette stillaset er!

(du skulle bare ha visst hvor lett det er å demontere og flytte det, – det er en fryd!)
Jeg er vant til at en kjole kan medføre at jeg også må ha nye sko, veske og smykker som matcher, – og det har etter hvert begynt å gå opp for meg at denne låven kan dra med seg litt av hvert…..
Jeg må innrømme at før hadde jeg et ganske nøytralt forhold til dette med stillas, – men nå synes jeg plutselig at det seriøst er stas med stillas. Stillas er kjempegøy og superpraktisk, så det så!

Kort oppsummert føler jeg at 2014 så langt har bestått av glava, sagflis, saging, kapping, lekting m.m, – det har vært en støvete start på året rett og slett!

Enkelte dager sverger jeg på at det føles som jeg har inhalert min egen kroppsvekt i sagflis og glava…..!
Vanlige samtaler på låven har vært;
Jeg: «aaatsjooo, atsssjoooo, glbbbrrrgggsgsshhhhffff, kremt, kremt, hark, host, aaaaatttsjooooo, nffgrnrnrffffgggrbbr, snufs, snufs»
Pappa: «kremt, kremt, host, hark, host, mer glava!»
Jeg: «ggggbbbhhrjrkkrkrbbbfftttt aaaatsjoooo, snufs, aaaaatsjo, bggbbgggbbdddd, kommer!»
osv, osv, osv inkludert roping om hvilken lengde glavaen skal kappes til da.
Innimellom iherdige forsøk på å gni glava og sagflis ut av øynene med hender fulle av nettopp glava og sagflis…
Jeg har spekulert litt på om glava i håret kan bli en ny fancy trend?

Heldigvis er vi mer eller mindre ferdige med isolering nå. Nylig begynte vi å kle veggene, – det er jo en grei oppgave i bygg med rette vinkler, slike bygg uten bjelker og åser som stikker ut over alt.
Det blir noe annet på låven vår…
Den mest brukte setningen denne uka har derfor vært;
”eeeehhh…ja… det må nok bli en list her også!”

Innimellom føler jeg meg så langt inne i rollen som snekker at jeg vurderer å stille som Snekker Andersen på Halloween i år, – må bare finne en julenisse for å gjøre kostymet komplett. Nå har jo pappa hvitt hår og hvitt skjegg, – så kanskje…?

I dag har Snekker Inga og Pappanissen kledd vegger, jeg sverger på at de boksene ser stikkontaktene skal bli beveger seg, for uansett hvor mye jeg målte så passet liksom ikke hullene på veggplatene helt til de…. Ganske frustrerende når man bruker mye tid og må gjøre alt på nytt igjen.

Men selv om det er mye slit og mye frustrasjon innimellom, så er det også utrolig gøy å se at det går fremover! Og når alt er ferdig og jeg kan flytte atelieret mitt dit kommer alt av vonde muskler, forfrosne tær og fingre, svette, frustrasjon, glava i nesen, dumme stikkontakter som ikke passer med hullene vi laga i veggen og alt det der til å være verdt det!