Som å leve i en science fiction film

https://ingadalsegg.com/wp-content/uploads/2020/03/Inner-strength.jpg

Livet føles rett og slett surrealistisk nå.
Jeg føler meg som jeg lever i en science fiction film eller bok, eller kanskje i et av maleriene til Hieronymus Bosch.
Hverdagen til alle er påvirket i større eller mindre grad, og ikke bare her i Norge, men i verden. Det er virkelig rart å tenke på.

Utfordringene er utallige. Som kunstner er jeg en av de mange som har mistet inntektsgrunnlaget og ikke aner hvordan dette skal gå.
De siste dagene har jeg fått uvanlig mange meldinger, e-poster og telefoner fra slektninger i USA og venner i England og Frankrike som lurer på hvordan situasjonen er for oss her i Norge. Lille Norge er jo ikke stort nok til å bli nevnt på nyhetene der. Venner som før kun sendte julekort tar nå kontakt, – det er godt å kjenne på.

Jeg hadde selv en bestefar som var i Trønderbataljonen under 2.Verdenskrig. Bestefar snakket aldri mye om det han opplevde, men det var tydelig at opplevelsene hadde satt spor. Jeg husker kanskje best at han fortalte hvordan han vasket seg med snø, og tok på seg klærne på vranga, for da følte han seg i hvert fall litt renere.
Vi som lever i dag kommer sikkert til å ha mange fortellinger om koronaviruset og hvordan det endret vår verden til generasjonene som kommer etter oss.

I dagens situasjon tror jeg det er ekstra viktig at vi prøver å finne de små og store tingene rundt oss som gir glede, både for deg selv og andre. Det handler ikke nødvendigvis om å ha noe å glede seg til. Minst like viktig som å ha noe å glede seg til, er det å kunne glede seg over det som er her og nå, og det som har vært.
Det er mye glede i å hente frem gode minner man kan mimre over. Eller bare å glede seg over de små tingene i hverdagen. De som vi tar for gitt av og til fordi vi er så opptatt av å se fremover eller komme oss gjennom dagen.

Det er mye som er avlyst, men tenkt på alt som ikke er det.
Selv har jeg alltid vært glad i brettspill, puslespill og å lese bøker. Tegning og maling må naturlig nok også nevnes, så jeg har mange hobbyer å kose meg med nå.
Kanskje gir denne situasjonen deg muligheten til å lese bøker du lenge har hatt liggende? Eller til å ta frem kortstokken og lære bort et kortspill? Kanskje du lenge har tenkt på å lære deg en håndarbeidsteknikk eller et språk? Komme i gang med de trimturene, eller bli flinkere til å ringe venner og familie? Nå har du muligheten.

Katten min Frøya på 19 1/2 år er en konstant kilde til hverdagsglede. Hun er ikke så rask og spretten som før, men hun kommer alltid i mot meg med halen rett til værs og maler høyt straks jeg løfter henne opp. Det er mye god terapi i å ha et kjæledyr som alltid er glad for å få være sammen med deg.

Min mormor strålte alltid av glede hver gang hun bladde i gamle album. Enkelte foto førte alltid med seg en lengre historie om husker du den gang da….? Hun smilte og lo like mye hver gang hun så bildet av min morfar som leste avisa ved frokostbordet mens en liten kattunge satt oppå hodet hans. Det er mye makt i gode minner.

Vi trenger ikke å lete langt for å finne hverdagsgledene. Ved å ta vare på disse øyeblikkene gjør vi mye for å styrke vår psykiske helse.

Heldigvis har vi en teknologi som gjør kommunikasjon mye lettere enn for bare 20 år siden.
Jeg er imponert over alle lærerne som har funnet på kreative hjemmeoppgaver til elevene sine.
Og det er spennende å se alle de karantenevennlige arrangementene som nå lages; direktesendte konserter fra egen stue, lesestund med høytlesing for voksne, virtuelle yogatimer, strikkekvelder, seminar og omvisninger på museer og galleri.
Vi blir løsningsorienterte i krisesituasjoner.
Helt til slutt vil jeg minne om alle små firma som nå sliter, bruk lokalt næringsliv så mye som mulig i tiden fremover!

Bilde: Maleriet Inner Strengt, olje på lerret, av Inga Dalsegg