Mandag ble jeg invitert med inn i soppgalskapens univers av min venninne Soppdronningen Bodil.
Jeg har aldri plukket sopp før, så turen startet med opplæring og innføring i de viktigste sopp-reglene.
Omtrent 2 minutter etterpå utbrøt den ellers så rolige og avbalanserte Soppdronningen;
– NEEEIII Inga, hva var det jeg sa om å IKKE ta på giftige sopper?
Min litt spake unnskyldning om at den jo hadde så fin farge og at jeg bare ville se falt ikke i god jord. Man ser visst så absolutt IKKE med fingrene på ukjente sopper.
3 minutter etter den flausen kom det et enda høyere rop;
– NEEEEIIII Inga, nå har du ALLEREDE brutt 2 av de viktigste sopp-reglene!
Jeg innser at dette ikke var en særlig lovende start, og skylder på at jeg har en tendens til å bli noe entusiastisk. Jeg hadde funnet min første store klynge med traktkantarell og instinktivt grep jeg en hel neve med sopp. Til tross for at Soppdronningen hadde påpekt at man IKKE plukker en neve sopp om gangen, men alltid kun en og en.
Ryktene har fortalt meg at det er lett å se – eventuelt også å høre – når noen blir grepet av soppgalskap.
Det viser seg dog at symptomene på sopp-galskap er litt ulike. Enkelte greier å bare knegge åhååååååå, mens andre altså umiddelbart går opp i fistel…. Du kan sikkert tenke deg hvilken kategori undertegnede tilhører.
– ÅÅÅÅÅÅÅÅÅ SEEEEEEEE HER DA BODIL!
nærmest ulte jeg da jeg fant noen store kantareller som hadde gjemt seg langt nede i mosen.
Nå aner jeg ikke om sopp-entusiastene er like hemmelighetsfulle når det gjelder sine plukkesteder som multeplukkerne. Men hvis det var noen andre i nærheten av vår gullgruve av et soppsted på mandag så kan jeg garantere at de hørte oss! Om de i så fall skjønte at lydene stammet fra to ekstremt entusiastiske damer på sopptur er jeg mer usikker på.
Til tross for den ekstremt dårlige starten på turen scoret jeg også noen bonuspoeng. Jeg hadde fått beskjed om å ta med meg 3 brødposer og en liten kniv. Etter mange år i lære under en pappa som er i overkant ivrig med multeplukking tok jeg naturligvis hensyn til Fjellvettregel nr 5 da jeg pakket: Ta med nødvendig utstyr for å hjelpe deg selv og andre.
Jeg stilte dermed beredt med en hel rull med brødposer, en rumpetaske stor nok til å få plass til fulle poser med sopp, og en liten kniv.
Soppdronning Bodil ble ganske imponert da vi fant soppslag nr 4 og det viste seg at jeg; tadaaaaaa! kunne dra frem enda en brødpose fra rumpetasken.
Soppdronningens regelverk hadde dog en mangel oppdaget jeg. Det var ingen regel om å ikke glemme igjen posen/kurven med fangsten når man er grepet av den verste soppgalskapen. Der hadde hun som kunne legge fulle poser rett oppi en rumpetaske en fordel, bare så det er sagt…
Etter endt tur var jeg hoppende glad, hadde kvister, bark og løv i håret og våt bukse etter å ha kravlet entusiastisk og ropende rundt i mosen mens jeg gravde frem skogens skjulte skatter. Jeg ante ikke at sopp er så god på kamuflasje, det ble dermed mye roping av typen;
– pass på! Ikke tråkk på soppen der, ved den venstre foten din!
Turens mål var egentlig gul trompetsopp, men det ble også med mye kantarell, rødgul piggsopp, blek piggsopp og traktkantarell. Jeg er veldig godt fornøyd med å ha fått med meg hele 5 typer sopp på min første ekspedisjon inn i soppens univers.
Underveis fikk jeg kursing og opplæring i ribber, skiver, pigger, rør, forgreininger, og fasong på hatten. Vi gikk oss også på et stort område med nydelig blodrød slørsopp som er ypperlig til farging av garn, or korallsopp som virkelig ser ut som den hører hjemme under vann.
Jeg vet fra før at sanking ute i naturen gjør at du ser omgivelsene på en ny måte. Når du får fullt fokus speider du målrettet etter kun en ting. Det viser seg at soppgalskap har det til felles med intense multeturer man i iveren raskt kan miste oversikten over HVOR man faktisk er. Brått innser du at du har gått lenge uten å i det hele tatt se opp for å orientere deg, fokuset er så intenst, du har kun sett ned på bakken i målrettet jakt på enkelte farger og typer terreng.
Så står du der da og lurer på hvordan du kom deg dit? Eventuelt lurer på hvor du har havnet nå? Vi konkluderte med at vi lett kunne ha gått oss vill mens vi var grepet av den verste soppgalskapen.
Soppreglene sier visst for øvrig også at man må stoppe å plukke når det blir så mørkt at man begynner å slite med å se fargeforskjellene. Mørket krevde dermed etter hvert at turen måtte avsluttes. Jeg kan garantere at dette ikke blir min siste sopptur. Men jeg satser på litt videre opplæring og proff støttekontakt også på de neste turene før jeg tør å plukke noe alene. Forhåpentligvis er Bodil forberedt på enda noen turer med ulydig oppførsel og mye roping i fistel!
øverst foto av meg som lydig plukker en og en sopp slik Bodil sa….
